Materazzia

Fredagslisten #33

2012-02-03T15:52:00.000+01:00

Skrevet av Kenny Koevermans.

Ja så var den en gang så unge og lovende Kenny blitt 30 år gitt. I dag, 3. februar. Jeg velger en avmålt feiring med en #fredagsliste om dagens dato. Det vil si en liste om fotballpersonligheter(?) som har bursdag i dag. Har prøvd å plukke frem noen videoer ettersom dette er en usannsynlig grå liste. Gratulerer med dagen!

1. Tim Flowers
Jeg minnes skoledagboken med engelsk fotball som tema. Hvem har bursdag på samme dag som meg? Spent åpnet jeg opp. Ikke Pele, ikke Maradona, ikke John Barnes, ikke en gang en norsk landslagsspiller. Derimot; Tim Flowers. Mest kjent i ettertiden for å kysse Jan Åge Fjørtoft. Og for denne kanskje?

2. Joachim Löw
En av de best kledde trenerne i sirkuset nå om dagen. En stilig mann rett og slett. Pluss i boka for artige navn på de tre siste klubbene han selv spilte for: FC Schaffhausen, FC Winterthur og FC Frauenfeld. Ble kåret til Man of the Year av Kicker i fjor. Skal ikke tvinge noen til å se den følgende videoen. Sangen er drøyt bra, dog. For de spesielt interesserte kan dere søke opp part II også.

3. Mika-Matti Petteri "Mixu" Paatelainen
Nåværende trener for det finske landslaget. Definitivt det kuleste navnet på lista. Scoret et viktig mål for Bolton i 95 da de gikk opp til 3-2 mot Reading i play-off-finalen om opprykk til Premier League. En kamp Bolton til slutt vant 4-3.

4. Mart Poom
40 år i dag. Sto for det estiske landslaget fra 1991 til 2009 og endte opp med 120 landskamper. Var innom Arsenal på tampen av karrieren og hanket med seg en Champions League-finale fra tribuneplass. Ble ikke buet på av Derbyfansen selv om mange trodde det. De ropte bare Poooooooooooooom. God på hodet var han også.

5. Juan Capdevilla
Sikkert den beste spilleren på listen. Bare ikke akkurat her. Vondt var det også, tydeligvis.

Kilder: De alltid hjelpsomme sidene Wikipedia & Youtube.

Tirsdagsspalten S#3E#21

2012-01-24T23:50:00.001+01:00

av Highhill og Bears Island, med hjelp av ymse nettsteder og verden generelt.

Ukens klack
Kongen av klackare, Zlatan Ibrahimovic, gjør det igjen for Milan mot Novara. Keeper er på tur ut i feltet for å fange ballen, men når aldri frem, for der står en langhåret svenske som bruker hælen til å sette ballen i mål.

Ukens hattrickeers
Radamel Falcao imponerer i Atletico-drakta og klinka til med et hattrick mot Demidovs Real Sociedad. Demidov spilte forøvrig fra start og pådro seg et gult kort etter 2 minutter.

Clint Dempsey var nøkkelfiguren da Fulham snudde kampen hjemme mot Newcastle på lørdag. De tre målene hans var første gang en amerikaner scorer hattrick i Premier League. Og Messi da selvfølgelig, tre nye mål fra den ustoppelige argentiner. Disse har dere sikkert sett.

Ukens mest bisarre hattrick
Michael Duberry har slått seg til ro og spiller fotball i Oxford om dagen. I kampen mot Hereford klarte han kunststykket å score tre mål. Det som var synd for gode, gamle Michael var at to(!) av målene var selvmål. Begge av den mer klønete typen.

Ukens il capitano
Hylles den som hylles bør. Før kampen mot Cesena lå Francesco Totti ett mål bak Gunnar Nordahl på listen over flest Serie A-mål for én klubb. 210 mål gjorde Nordahl for Milan. Etter syv minutter og fem sekunder hadde Totti scoret to ganger. Begge målene ble nydelig satt opp av Erik Lamela. Totti ligger nå fem mål bak José Altafini og Guiseppe Meazza på listen over mestscorende i Serie A gjennom tidene. De to innehar tredjeplassen på listen. For Totti gjenstår det nitten kamper av årets Serie A-sesong.

Ukens frispark
Her kunne vi gjerne hatt med både Buzsakys og Rodallegas i kampen mellom QPR og Wigan, men det er litt vanskelig å grave de videoene frem. I stedet henter vi frem det evige talentet Rasmus Elm, som kliner til med innsiden mot Ajax.

Ukens ekvatorial guineer(?)
Javier Balboa, som faktisk har CL-mål for Real Madrid, var iskald da han satte inn det første målet i African Cup of Nations på hjemmebane mot Libya.

Ukens vårsesong
Vårsesongen har begynt i ligaene rundt omkring Europa. På fredag sørget ~~Manuel Neuer,~~ Marco Reus og resten av Borussia Mönchengladbach for spenning i Bundesliga, da de slo Bayern München. Marco Reus scoret ett (selvfølgelig) og hadde to målgivende i kampen. Tre lag ligger nå på toppen av tabellen med 37 poeng, mens Borussia ligger på fjerdeplass med 36 poeng. Det blir en tøff vår i Tyskland.

Ukens revival
Maicon var verdens beste høyreback i et par sesonger før han forsvant litt. Nå nærmer han seg gammel form igjen. Mot Genoa gjorde han dette i midtuka.

Ukens unødvendige
Paolo Di Canio forklarer hvorfor det ikke er bruk for han i Swindon.

Ukens "there's no I in team"
For guds skyld, kan noen ta ansvar? En kaptein eller trener i Sporting Lisboa? Sett opp ei liste over hvem som skal ta straffesparkene. Ellers er det jo hyggelig å se at Valerij Bojinov IKKE er skadet!

Ukens japanske gameshow?
En gammel kjenning, nemlig Shunsuke Nakamura viser frem kunstene sine! Frisparkkonge!

Mandagsspalten S#3E#20

2012-01-16T18:17:00.002+01:00

Skrevet av Kenny Koevermans og Bears Island, med takk til 101greatgoals og andre nettsteder.

Ukens hæl
Gaizka Toquero frekker seg til med hælen og gir Athletic Bilbao 3-0 hjemme mot Albacete.

Ukens inne-ute-inne-ute-inne-UTE
Dette er ikke mål da. Hvordan kan dommerne dømme mål her? Se på linjemannens posisjon. Og se hvor dommeren står. Men Pandev blir matchvinner han!

Ukens diskusjon
Glen Johnson suste inn med to strake ben, knottene opp, og tok ballen. Rødt? Ja, mener vi. En veldig farlig takling som kan ende med ankelbrudd dersom han treffer stamfoten.

terrible tackle by soccermr

Ukens frispark
Ruben Suarez gir Levante 4-0 mot Alcorcon på en ytterst herlig måte. Nam Nam!

Di Natale rapper til med en blanding av vrist og ytterside, og ballen skrur herlig inn mot midten av mål og ut igjen før den suser i goalen via stolpen. Dette kan nesten ikke gjøres bedre.

Hernanes sikrer 3-2 for Lazio mot Verona i det 90. minutt med dette frisparket. PS: Ikke ha så høy lyd her.

Dario Botinelli gir Flamengo 1-0 mot Londrina i en vennskapskamp i uken som gikk. Herlig!

Sidney FC leder 1-0 borte mot Brisbane Roar og det er tre minutter på overtid. Så smekker Sayed Adnan inn dette frisparket.

Ukens import/eksport
Brisbane Roar var ikke ferdige med å score på overtid. Plutselig er BESART BERISHA på rett plass til rett tid noen minutter senere og snuoperasjonen er et faktum!

Noen som husker Alanzinho? Vi lurer jo egentlig litt på hvordan det går med Alan sånn totalt sett. Spiller han fra start? Spiller han bra? Scorer han? Vi kan i alle fall svare ja på det siste spørsmålet med tanke på forrige kamp.

Ukens missekåring
Kjipt for Malagas Willfredo Caballero at dette ble det eneste målet i kampen mot Real Madrid.

Denne gir jo greie assosiasjoner til Gary Crosby og Andy Dibble for eldre lesere, eller helt tydelige assosiasjoner til Given og Dublin for yngre lesere. En uheldig dag på jobben for Enaut Zubikarai som i tillegg til dette feilskjæret slapp inn ytterligere fem mål mot Mallorca som slo Real Sociedad hele 6-1.

Ukens assist
Med vilje. Helt klart med vilje. Ser jo Lampard er klar på 1 meter der.

Ukens mandagsspalten oppsummert
Dette liker vi. Masse klipp med snaaaaaacks! Det er litt fra forrige uke også, men who cares?

Ukens ordspill
I disse ordspilltider tar vi med et ikke fullt så kontroversielt. Litmanen is not finnish. Wait...

Ukens hjemkomst
Vaktmesteren på Emirates får en vanskelig vår, ettersom han må forandre statistikken (som står inngravert i statuen) til Henry kamp for kamp. Uansett, Henry begynte med å sende Bears Islands kjære Leeds United ut av FA-cupen. Målet var klassisk Henry, men det er feiringen vi husker.

Ukens småbisarre
At Mario Balotelli liker å slappe av med å kjøre bil når han ikke spiller fotball, kaster darts eller skyter opp fyrverkeri er noe vi vet. Vi vet også at man av og til trenger en dopause fra bilkjøring. Mario var på kjøretur denne uken og benyttet seg angivelig av toalettfasilitetene på Xaverian College i Manchester-området. /// Andreas Aust er doktor for Freiburg. Denne uken fortalte han tyske Kicker at han en gang var blitt vekket klokka tre på natta av en spiller som lurte på om det var greit å ta Viagra. ///Eric Cantona ville bli president forrige uke. Desverre gikk det kun 24 timer før han gikk tilbake på det. Det hindret ikke Materazzia-redaksjonen i å fundere over hvordan regjeringen ville bli...hinthost*fredagsliste*host*.

Ukens reklame
Vi aner ikke hva som sies, men det er Pazzini i Sampdoria-drakt. Oversettelse av dialog ønskes!

Ja, vi var egentlig på jakt etter en reklame som kunne avslutte denne spalten med stil. Men akk, nei. Rivaldo var påtenkt som objekt, ettersom han plutselig skal til Angola. Desverre fant vi ingen bra reklamer med Rivaldo. Det hele endte opp med denne meningsløse reklamen, som vi ikke aner noe om, bortsett fra at vi digger Nagatomo!

Mandagsspalten S#3E#19 #Nyttårsvariant

2012-01-09T16:41:00.001+01:00

I og med at vi har hatt en relativt lang og sløv juleferie preget av god mat, drikke og fotballkortbaluba, skal vi ta for oss noe av det som har skjedd i forrige uke. Det er jo tross alt "bare" England som spiller seriefotball i jula, og Premier League er rimelig restriktive når det kommer til videoer som ligger ute til allmenn forlystelse. Denne spalten er forøvrig skrevet av Bears og Kenny. Med hjelp fra 101greatgoals.com. Godt nyttår!

Ukens solo
Hatem Ben Arfa leker seg med halve Blackburn og banker ballen i nettaket! Herlig prestasjon.

Ukens volley
Arnaud Mendy moser ballen i nettet på volley for Macclesfield mot Bolton i FA Cupen. Snadder.

Ukens jubel
Kalabalik i Soccer Saturday studio når James Brown scorer for Hartlepool!

Ukens skill
C-Ron demper, trikser og klækker. Smågodt.

Ukens mål
Vi går litt dypere inn i fotballperiferien da vi introduserer Bertie Brayley sitt mål for Tooting and Mitcham forrige mandag. Ligaen er Isthmian Premier Division (Ryman League er sponsornavnet på ligaen) og er nivå 7 i det engelske ligasystemet. Tooting and Mitcham ligger farlig an på tabellen og kan tilhøre nivå åtte når sesongen er over.

Ukens femmer
Jordan Rhodes tok seg av Wycombe nærmest på egen hånd med sine FEM mål i Huddersfields 6-0 seier på bortebane.

Ukens forklaring
Noel Gallagher forklarer hvorfor han ikke er så begeistret for Tottenham.

Ukens assist
Özil flikker ballen elegant til Benzema som setter inn 1-0 for Real mot Granada.

Ukens Christian Wilhelmsson
Fabregas med en herlig chip. Rolig som få.

Ukens forsøk
Antonio Nocerino legger seg på rygg og tester brassesparkformen. Kun et knepp ned på siktet mangler. Men et godt forsøk er det likevel!

Ukens nyhetsformidling
Vi har i løpet av det siste året lært oss å sette pris på den Taiwanske nyhetsformidlende animasjonskanalen NMA.tv. Her er deres oppsummering av rasismeproblematikken i PL.

Ukens retros
Paul Scholes er en ting, men sorry Scholes. For oss kommer du i skyggen av Thierry Henry. For et par måneder tilbake ble han (og Tony Adams) æret med en statue utenfor Emirates. Nå er han altså tilbake. Januar har fremdeles noen uker igjen, Adams neste?

Ukens Tore Andre Flo
Marco Delvecchio, som har scoret nest flest mål i derby della capitale gjennom tidene og var en treminutterpåovertidscoringavWiltord unna matchvinnerstatus i EM-finalen i 2000, er med i den italienske versjonen av skal vi danse.

Ukens bårebærer/gjenganger
Det slår liksom ikke feil. Sør-amerikanske bårebærere altså. De er i en klasse for seg selv. Vi husker jo alle denne, men nå har de gjort det igjen. Så, om alt går galt i livet ditt er det alltid karrieremuligheter som bårebærer i Sør-Amerika.

Ukens reklame
Vi er vel alle litt lei Vinnie Jones i film, og det toppet seg da han var med i Kristian Valens nye musikkvideo, men denne veldedighetsreklamen var fin. Ta deg ett minutt og lær litt hjertekompresjoner av Vinnie.

Fredagslisten #33

2011-12-23T21:27:00.000+01:00

Skrevet av #fredagslistens far Eivind Bisgaard Sundet, a.k.a. @Eibisu.

Han er en av verdenes beste trenere, om ikke den aller beste!

The Special One.

Øyestikkeren Jose Mourinho. Velantrukket og duftende av eksklusiv Au de Cologne, har han gjort den internasjonale fotballscenen til sin. Men en liten ting mestrer han ennå ikke, og det er å finne spillere til å bekle sidebackene. Lærer han det, blir han kanskje den ubestridte ener!

Mourinhos svake punkt - backene

5. Khalid Boulahrouz
Jeg har sansen for denne mannen, men det er ingen moderne backtype akkurat, og ikke var det stor suksessen han nøt i Chelsea heller. Kjøpt for 13 millioner Euro, spilte 13 kamper og solgt for 5 millioner euro 2 sesonger senere.

4. Fábio Coentrão
Verdens mest ettertraktede back etter forrige sesong (forstå det dem som kan, jeg syntes han var SVAK de matchene jeg så med Benfica). Mourinho åpner lommeboka og lokker ham til Madrid. Bruker ham på høyrebacken i El Classico, og Fabio blir utspilt og ydmyket av et lekent Barcelona. Kostet drøye 30 millioner Euro ifølge transfermarkt.de. Skal vi gjette på at han blir solgt for under 10 millioner Euro den dagen Mourinho forsvinner fra Madrid?

3. Davide Santon
Den nye Maldini, den pur unge wonderkiden som vant Champions League med Inter. Spilleren som forviste Zanetti (?) til en kantrolle. Jose så storheten til gutten, altså Jose så noe ingen noensinne har sett verken før eller siden, og hentet ham opp fra reservelaget og bar ham fram til en plass på den internasjonale fotballscenen hvor han fikk skinne side ved side med store navn som Cambiasso, Materazzi, Lucio, Maicon og Mourinho selv. I dag har Davide Santon, kun to år etter Mourinhos exit, byttet ut dette livet samt Milanos glamorøse gater og mennesker, til fordel for cellulitter, superkorte miniskjørt, leopardtopper og Nordsjøtåke i Nord-England.

2. Asier Del Horno
Verdens mest ettertraktede back i 2005. Mourinho blar opp Rubler, vekslet i Pund og legger nok av dem på bordet for å få Del Horno til London. Denne transaksjonen, godt hjulpet av Terje Hauges røde kort, sendte Chelsea ut av Champions League den sesongen. Del Horno forsvinner til Valencia året etter for halve prisen av hva han ble hentet for! Asier Del Horno holder nå hoff i Levante.

1. Paulo Ferreira
Jeg husker det som det var i går, men det var det ikke. Det var den siste dagen i 2005, så det er ganske lenge siden. Paulo Ferreira stiller opp som høyreback for Chelsea Football Club mot Birmingham City Football Club i en høyst offisiell fotball kamp, i den engelske eliteserien. Ferreira gjør noe med de spillerne rundt ham, ikke bare på sitt eget lag, men også på motstanderlaget, han får dem til å se ut som ”en million dollar”. Kanskje er dette hemmeligheten bak Mourinhos svake backer, det er en forkledd taktikk, slik at resten av spillerne skal føle seg gode? Med sin bekledning av backplassen virket Ferriera denne romjulskvelden, konstant til å befinne seg på glattisen, på dypt vann eller tynn is. Ferreira hadde gjort det til en kunst å være feilplassert, ute av posisjon og på etterskudd. Heldigvis for Chelsea hadde klubben Essien, bøffelen, som aldri har befunnet tynn is, dypt vann eller begitt seg i kast med glattisen som anker på midten. Essien sikret Ferreira hver gang noen utfordret sidebacken, og Essien tok ut rommet Ferreira ikke greide å dekke opp. Denne Paulo Ferreira har Jose Mourinho hentet to ganger, både til Porto og til Chelsea. Ferreira er med dette ukens ”vinner”?

God Jul!

Mandagsspalten S#3E#18 Førjulsedition

2011-12-19T12:05:00.001+01:00

Skrevet av Kenny Koevermans og Bears Island.

Vi ønsker alle våre lesere, gjestebloggere og venner en riktig god jul med denne mandagsspalten som er nummer 18 i rekken i årets sesong. Ha det ribbefett, alle sammen.

Ukens demping
Xavi viser hvorfor han til stadighet blir nominert til gullballen. Får en litt vanskelig ball som han på mesterlig vis tar ned med hælen, før han sender den videre gjennom til Messi som chipper den i mål. Dette var 1-0-scoringen til Barcelona mot Santos i World Club Championship som de til slutt vant 4-0.

Ukens mål
C-Ron lefser til og kommentatoren bare begynner å le når ballen fyker inn.

Miroslav Stoch sikrer 2-0 for Fenerbache borte mot Bursaspor sist mandag med denne kanonen.

Alen Stevanovic for Torino mot Modena. Så hardt, så hardt, så hardt, så hardt.

Jeremy Brockie hamrer Newcastle Jets i ledelsen mot Sydney FC med denne suseren av en volley.

Santos gikk til finalen i World Club Championship etter seier over Kashiwa Reysol i semien. Neymar gav Santos 1-0 med denne perlen.

Kas - San 0-1 www.rojadirecta.es by kehl3

Santos scoret et par fine mål i den semien mot Kashiwa. Kanonen fra Humberlito Borges Teixeira, eller bare Borges, sendte dem opp i 2-0.

Kas - San 0-2 www.rojadirecta.es by kehl3

Ionel Daniel Stana gav sitt Ceahlaul Piatra-Neamt ledelsen 1-0 borte mot Gaz Metan(!) i den Rumenske ligaen. Det holdt dessverre ikke ettersom Gaz Metan til slutt vant 3-1. Men litt av en scoring var det uansett.

Henok Goitom gjorde dette for Almeria på lørdag... Klasse. Takk til @ReierMoll for tipset!

Ukens frispark
Ivan Carril fikser 1-1 for Ried mot Sturm Graz. TRAUM TOR!!

Ukens chipper
Kunne seff tatt med Messi her, men den kan dere se over. Så vi tar med Bryan Ruiz på Fulham som rett og slett har forelsket seg i å chippe ballen i bål. Denne med en ekstremt høy bue. Ikke så verst assist fra Dempsey heller.

Bryan Ruiz vs Bolton by r1ooooo

Ze Roberto spilte for Hamburg mot Zidane og vennene hans i en oppvisningskamp i en kamp mot fattigdom. Serverte en leken chip.

Ukens redning
Iker Casillas med en fenomenal redning på skuddet fra Manu som strengt tatt bør sette denne.

Ukens trekninger
I CL er det seksten lag igjen. Og vi tråkker vel ingen på tærne når vi sier at den kampen vi gleder oss mest til er APOEL mot Lyon. Hadde det ikke vært utrolig gøy å se et kypriotisk lag videre i CL? APOEL for Champions sier vi! Leverkusen skal ryke ut mot Barcelona. Zenit tar i mot Benfica, og CSKA skal til Madrid og treffe C-Ron. Napoli møter Chelsea og Milan møter Arsenal. To rysare av noen oppgjør der altså. Basel tar i mot Bayern og Inter møter Marseille. Februar kan nesten ikke komme fort nok!

I Europa League er det så mange lag igjen at den får seile i sin egen sjø for nå. Men det var ikke bare bare å trekke de lagene heller da. Spesielt ikke Man City.

Ukens missekåring
Jurica Buljat gir Schalke ledelsen mot hans Maccabi Haifa i Europa Leauge i midtuka med dette herlige selvmålet. Hardt og kontant i eget nett.

I Brasil spiller de Campeonato for U20. Fluminense spilte mot Internacional og vant 2-1. Ikke på grunn av missen til Michael...

Roma fikk en pangstart mot Napoli da Morgan de Sanctis frekket seg til å gjøre dette på et innlegg.

Ukens på ryggen
Moa kommer alene med keeper. Selv da ender han opp på ryggen, og ballen ender selvfølgelig opp i mål.

Ukens hardeste?
Daniel van Buyten skyter hull i ballen! Klassisk drømmetreff.

Ukens import/eksport
Dylan McCallister finner veien til nettmaskene i A-League. Her gir han sitt Gold Coast United 3-0 borte mot Adelaide.

Ukens trailer
Hørt mye om Jay DeMerit? Amerikaneren som headet Watford til Premier League i 2006. Nå er det laget film om hans vei til toppen. Grei porsjon gåsehud i traileren i alle fall.

Ukens reklamer
Siden det snart er jul så kjører vi to reklamer med Cantona. Cantona filmer måker i en meningsløs lang Sharp-reklame. Og Cantona kjører tog.

Tirsdagsspalten S#3E#17

2011-12-13T12:05:00.002+01:00

Skrevet av Kenny Koevermans og Bears Island.

Ukens hæl
Pedro kommer løpende inn på første og hæler inn et vakkert angrep fra Barcelona. Dette var 3-0-scoringen mot BATE Borisov, og det var feige lag selv om Barsa spilte med u-laget.

Ukens mål
Ikke bare var det et viktig mål for Marseille mot Dortmund. Det var rimelig snacks også. Legg merke til hvordan Valbuena drar vekk en forsvarer med en eminent såledragning i forkant av skuddet. NYDELIG!

Alex Song løfter ballen inn mot boksen, den skrur og lander perfekt ned på rista til Robin van Persie. Greit det, van Persie.

Eller som Erik Niva twitret: "Äsch. Han har gjort det bättre förr. http://www.youtube.com/watch?v=jp_6yBB47bE"

Bolivianske Gualberto Mojica Olmos scorer dette målet, med litt hjelp fra en lagkamerat i Oriente Petrolero under en kamp i Liga de Fútbol Profesional Boliviano.

Ukens missekåring
Óscar Cardozo. Det er vanskelig å sette ord på denne.

Vito Mannone. Akk o ve...

La oss ta med hele Dinamo Zagreb i denne. 1-7 hjemme mot Lyon som førte Lyon videre på bekostning av Ajax på målforskjell. Et helt utrolig resultat som har ført til heftige spekulasjoner om foul play. Men vi velger å beholde vår naivitet, unngå konspirasjonsteorier og heller tenke at Dinamo Zagreb var totalt søppel og hadde ingenting å spille for. Grei miss uansett er det å tape 1-7 hjemme i CL. Pinlig.

Ukens bror
Kniiiiiis. Fredrico Higuain scorer på straffe for Colon mot Godoy Cruz. Matchvinner også, godeste Higuain (den eldre).

Ukens mesterskap
Det foregår visstnok et verdensmesterskap for klubblag for øyeblikket. Semifinalene er klare, Santos og Barcelona nådde dem i seedet tilstand. Kashiwa Reysol(Japan) og Al-Sadd(Qatar) måtte derimot gjennom playoff og "kvartfinaler". Uansett,
Leandro Domingues sendte Kashiwa Reysol i førersetet med dette målet mot Monterrey.

Det endte 1-1 og kampen ble avgjort på straffer, Kashiwa Reysol vant straffekonken med 4-3.

Onsdag 11.30, norsk tid (om vi regner riktig), går den første semifinalen mellom Kashiwa Reysol og Santos. På torsdag skal Barcelona møte Al-Sadd, samme tidspunkt.

Ukens julebord
Materazzia holdt julebord på lørdag, alle bidragsytere var invitert (håper vi). 11 personer møtte opp på Skeidhuset for å få med seg: Årets Materazzia-innlegg 2011, Materazzia-quizen 2011, kåring av Materazzia-prisen 2011 og El Clásico. En kort oppsummering følger.

Årets Materazzia-innlegg 2011: Eivind Bisgaard Sundet for Fredagslisten #14 - de ni mest sinnsyke keeperne som noengang har vært i ADO Den Haag

Vinnere av Materazzia-quizen 2011: @EivindHauger og @SvenSundet stakk av med seieren etter utslagsrunden. 3 av 5 lag endte med lik poengsum, utslagsrundespørsmålet var: Nevn startoppstillingen til begge lag fra CL-finalen mellom Ajax og Milan i 1995. Vinnerlaget klarte 20 av 22 spillere.

Materazziaprisen 2011: De inviterte kunne, i forkant av julebordet, nominere personer utifra følgende formulerte kriterium: En person som har gjort norsk fotball rikere gjennom sin adferd, sine holdninger, sine handlinger eller sine ord eller gjennom en kombinasjon av alle ovenfor nevnte kriterier. Personen kan være en spiller, leder eller ansatt tilknyttet et norsk fotballag.

Redaksjonen skulle så plukke ut kandidater som kunne stemmes over. Desverre for norsk fotball, eller for de inviterte, fantes det ikke gode kandidater. Materazzia-prisen 2011 ble dermed kansellert.

Ukens reklame
Tja, reklame. Vel. Uansett. Materazzia-favoritt David Beckham forteller om tiden fra VM-98 og frem til Hellas-målet. Det er cirka tre minutter og 30 sekunder med gåsehud. Len deg tilbake og nyt.

Fredagslisten #32

2011-12-09T12:35:00.000+01:00

Dagens fredagsliste er skrevet av en som har figurert i redaksjonens korridorer i en stund nå. Han har hatt stående tilbud om en plattform, og har i dag takket ja til å bidra og bli en del av Materazzia. Lars Eide er forfatteren og kan følges på twitter: @LarsEide.

TONY PULIS’ DRØMMELAG

Tony Pulis og Stoke er fascinerende greier. De spiller fotball som alle i England gjorde for en god stund tilbake. Det er primitivt og gammeldags, men de gjør det 100 prosent. De er rett og slett fryktinngytende, og det er vondt å spille fotball på Britannia Stadium. Med begrensede midler har Pulis skreddersydd et lag som stolt kan si at de overhodet ikke er et ”spillende lag”.

Men hva om Pulis hadde blitt servert en noe større lommebok? Hvilke spillere hadde han valgt? Spiller han den type fotball på grunn av spillerstallen? Ville han spilt annerledes med en annen tropp?

I dag later vi som om Pulis er 100 prosent tro mot sin nåværende spillestil, og ønsker å fortsette med den med noen gode (og relativt sannsynlige?!) forsterkninger. Ja, jeg vet at bl.a. noen City-spillere vil være vanskelig å få tak i per dags dato.

Jeg har lekt meg litt, plukket spillere i England og satt sammen et Stoke-lag som vil være ENDA bedre til å spille ”The Stoke way”.

1. Keeper: Joe Hart (196 cm)
Manchester City-keeperen har vist seg som en av de aller beste keeperne i Premier League, og han er ung og lovende. Leverte varene i Birmingham i 2009-10-sesongen, og har vært en klippe i City siden. En tøffing.

2. Høyreback: Micah Richards (179 cm)
Micah Richards er fortsatt et ungt talent, men han spiller fotball som om han var 30 år. Også ser det jo ut som han er 30 år. En skikkelig murbrekker med en enorm løpskraft. I tillegg har han økt frekvensen på sine målgivende pasninger, men han må forbedre seg; på mitt Stoke-lag må han løfte innleggene. Det er ingen Agüero eller Silva i boksen her.

3. Midtstopper: Robert Huth (191 cm)
Huth får bli på mitt Stoke-lag. Tyskeren debuterte for Chelsea som 17-åring, og har vokst til å bli det man kan kalle en solid midtstopper. Steinhard i begge bokser, knallhardt skudd. Kan man ønske mer? Javel, kanskje litt mer tempo, men ingen er perfekte.

4. Midtstopper: Ryan Shawcross (191 cm)
Pompel og pilt. Huth og Shawcross. De to passer liksom så godt sammen. Det ville være en skam å separere stopperparet som skal ha en stor del av æren for Stokes resultater de siste sesongene. Ryan Shawcross har vært en klippe i forsvaret siden 2007-08-sesongen, og er høyt verdsatt på Britannia.

5. Venstreback: John Arne Riise (185 cm)
Det er mulig Berit Riise synes det er litt for kaldt på Britannia, men jeg er overbevist om at vår landslagsback hadde levert varene der. Selv om det ikke er slimfit-drakter i Stoke, tror jeg Riise ville løpt opp og ned venstresiden som han pleier. I tillegg til å løpe over på høyresiden når det er innkast. Nydelig. Bare se for deg Huth og Riise som krangler om hvem som skal ta frispark fra 40 meter …

6. Høyre midtbane: Jermaine Pennant (173 cm)
Rebellen Jermaine Pennant har et udiskutabelt talent. Jeg mener man må beholde litt av Stoke-stammen for at vi skal få dette til å fungere. Pennant hadde syv målgivende pasninger og tre mål i fjorårets sesong. Også er han en fet type.

7. Sentral midtbane: Marouane Fellaini (194 cm)
Høyreiste sentrale midtbanespillere vokser ikke på trær. Fellaini er en av dem. Belgieren med marokkanske aner har god teknikk og god duellstyrke, i tillegg til å være svært pasningssikker. Han må imidlertid legge fra seg noen av støttepasningene og trene på lange oppspill.

8. Sentral midtbane: James Milner (176 cm høy og 150 cm bred)
James Milner føyer seg inn på laget som en spiller det gjør vondt å møte. Har en enorm løpskraft som gjør at han er med i angrep og forsvar, i tillegg til en pen innleggs- og skuddfot. Dette blir lagets jordfreser. En spiller som skal være overalt, og selvfølgelig skal ha det klisjéfylte hjertet utenpå drakta.

9. Venstre midtbane: Morten Gamst Pedersen (183 cm)
Vår egen Gamst hadde passet perfekt inn i dette laget. Duellsterk, god løpskraft og en god innleggsfot og sist men ikke minst: Han kan kaste langt! Han begynner å bli rutinert i England, og vi trenger ingen på dette laget som ikke har fått seg en albue over øyet eller et slag i magen av Joey Barton.

10. Spiss: Jonathan Walters (183 cm)
Walters startet i Blackburn, men kom seg aldri inn på førstelaget. Han har vært på lån i Hull, Crewe Alexandra, Barnsley og Scunthorpe før han gikk til Wrexham i 2005. Der ble han i én sesong før han dro videre til Chester City i én sesong. Så var han i Ipswich i tre sesonger før han kom til Stoke i fjor. Han har vært ute en sur høstkveld i England. Han kjenner engelsk fotball.

11. Spiss: Didier Drogba (189 cm)
Didier Drogba har begynt å finne formen. Han er et villdyr når han først våkner, og han vil passe perfekt inn i dette laget. Samtidig har han kvalitetene til å dra av en mann og klinke ballen i mål langs bakken. Dette vil jo overrumple alle motstandere som bare forsvarer seg i luftrommet. Når Torres finner formen i Chelsea, havner nok Drogba i Stoke. Pulis vil ha ham (tror jeg). Det vil jeg og. Great minds think alike.

Benken

12. Spydkaster/innkaster: Rory Delap (183 cm)
Kan fort være avgjørende de siste ti minuttene når det ikke er tid for at Riise må løpe over til høyresiden for å kaste.

13. Spiss: Tor Hogne Aarøy (204 cm)
Den eneste importen til Pulis. Nordmannen blir satt inn siste 10 sammen med Delap. Motstanderen blir obs på Aarøy i boksen, og det gir rom til alle de andre på laget som faktisk kan heade.

14. Joey Barton (180 cm)
Barton får ingen posisjon på banen. Det er ikke planen at han skal inn på matta heller. Han skal oppildne gutta før og under kampen. QPR-spilleren som sikkert har fått en årslønn i bøter er perfekt som motivator før det nye Stoke-laget skal ut i krigen.

Her er det fullspekket med spisskompetanse. Og etterlater seg vel flere spørsmål enn svar...

Hvilken plass hadde dette laget kommet på under Pulis’ ledelse? Og hvem er det som mangler? Hadde det blitt et problem for Pulis å få alle spillerne til å spille slik han ønsker?

For øvrig er det to nordmenn jeg mener passer som hånd i hanske i dette Stoke-laget. Det er jo urovekkende…

Kilder:
www.wikipedia.org
http://en.eufo.de/football

Mandagsspalten S#3E#16

2011-12-05T23:25:00.001+01:00

Skrevet av Kenny Koevermans og Bears Island.

Ukens hva i all verden?
Ezekiel Fryers gjør noe veldig rart.

Ukens mål
Darren Ambrose lar det stå til på Old Trafford.

Ricardo Quaresma med en suser på hel volley. Kan se denne om igjen all night long.

szólj hozzá: M0-1B

Beklager dårlig kvalitet på denne, men Umut Bulut gjør seg fortjent til en plass i spalten med denne suseren for Toulouse mot Lyon. Greit navn også - Umut Bulut.

Ukens norske
Thomas Kind Bendiksen i en treningskamp mot HSV.

Ukens missekåring
Bare en miss med denne uken. Vi kåret den rett og slett helt på egen hånd. Enter Robinho...

EDIT: Dere kan velge likevel. Alex Keddie samarbeider fint med egen keeper og gir Rangers 1-0 mot deres eget Dunfermline.

EDIT 2: Pazzini med en kjip straffebom for Inter som tapte 0-1 hjemme mot Udinese... Blir vel med i kåringen den også.

Ukens brasser
Angel Baltazar Sepúlveda Sánchez blir dratt ned etter han har tatt i mot ballen. Uheldigvis for forsvarsspilleren har han ryggen mot mål og ballen i perfekt anliggende i lufta som gjør et deilig brassespark mulig. Det holdt dessverre ikke for hans Monarcas Morelia som røk 3-2 for Santos Laguna. (I Mexico).

Carlos Vela utligner for Real Sociedad mot Malaga i det 88. minutt med denne herlige brassen.

Pablo Granoche mot Catania i Coppa Italia.

Ukens Materazziafavoritt
Vi elsker Balotelli. Dermed: La oss presentere vår nye Materazziafavoritt, MARIO BALOTELLI.

szólj hozzá: Manchester City 4-1 Norwich

Ukens jubilant
Emile Heskey nådde opp til 500 Premier League-kamper i helgen. Materazzia gratulerer.

Ukens Beckham
LA Galaxy spilte kamp mot Filippinenes landslag på deres Asiaturné og vant lekende lett 6-1. Beckham var on target og viser hvorfor det fortsatt er interesse for den aldrende eleganten. Får rom rett utenfor seksten og curler ballen elegant i korset.

Da han ble byttet av gav han drakten til bokselegende Manny Pacquiao som var satt på tribunen. Beckham er født til å ha fans hvor enn han ferdes.

Ukens beklager
Vi kan bare beklage overfor dere og oss selv at det kan synes som om rettighetshavere har blitt strengere. Våre venner i 101greatgoals bidrar med mange linker, men mange av dem er allerede fjernet, som gjør at potensielle wondergoals fra Florian Mader, Arda Turan, Roberto Sousa og Dalibor Volas eksempelvis, ikke kan videreformidles til dere.

Ukens reklame
Michael Owen i skapet - i en Pizzareklame. Holder i massevis for mandagsspalten.

Fredagslisten #31 vol. drekking

2011-12-02T12:30:00.001+01:00

Skrevet av @svensundet - i tung rus

“In 1969 I gave up women and alcohol – it was the worst 20 minutes of my life”
George Best

Man kan ikke lage en liste over drikkfeldige fotballspillere uten å nevne George Best. George Best var så glad i drekking at han ikke gadd å se ferdig Champions League finalen mellom Bayern München og Manchester United i 1999. Samtidig som Ole Gunnar Solskjær tå’a ballen i nettaket, til halve verdens ekstatiske begeistring, satt George Best i en taxi på vei til nærmeste vannhull i følge myten. Mr Best hevdet selv at han forlot Nou Camp fordi han ikke orket å se sitt kjære United tape, men vi i Materazzia har fra ”sikre kilder” (kremt) at George Best stakk for å drekke Øl, han er jo tross alt kjent for sitater som; ”I spent a lot of money on booze, birds and fast cars. The rest I just squandered” og ”I’ve stopped drinking, but only while I’m asleep”.

Den norske drekkealliansen

Selv om norsk idrett ikke er i verdenstoppen i drekking, så har vi jo en del her også. Hvis vi skulle satt opp en norsk drømme-six-pack av drekkfeldige spellere så hadde vi nok fått satt opp et realt lag. Frank Strandli flyttet jo hjem til Norge og skrøt av at de hadde et meget godt Øl i England som het Pint, så han er selvskreven på lista. Erik Myggen Mykland drev med fyllehåndbak på fortauet noen timer før slaget i Parken og har jo ellers en heftig CV. Fyller vi opp ”sick-packen”(sic.) med den ekstremt dynamisk stopperduoen Claus Lundekvam og Henning Berg så kan vi la Iversen-slekta sloss med Eirik Bakke om de to siste plassene. Materazzia gratulerer, og sender en juleøl i posten.

Boblevann

Alle lister med respekt for seg selv har noen boblere som ikke når helt til topps på lista. På denne lista finnes det selvsagt ikke noen topp 3, her finner vi bare boblere, fordi alle som har noe med denne lista å gjøre er for ustrukturerte til å forfatte en topp 3 eller i det hele tatt å telle til 3.

Paul McGrath

Drakk visst så mye at han ofte måtte lukke munnen godt på dødballsituasjoner i frykt for at med og motspillere skulle merke at det stinka sprit av pusten hans. Les mer her.

Jermanine Pennant

I tillegg til å være ekstremt uintelligent, er fyren også glad i å drikke. En god kombo. Kronidioten møtte opp på trening med promille. Han har også blitt stoppet av politiet for fyllekjøring, hvorpå han oppgav til politiet at han var Ashley Cole, for å unngå straff!?! Straff ble det læll. Jermaine måtte sitte i 30 dager bak lås og slå, samt at han mista lappen i 16 måneder. Les mer her.

Niklas Bendtner

Drakk seg så drita at han ble kastet ut fra en nattklubb. Papparazziene hadde ingen andre valg enn å ta en rekke legendariske bilder av den nesten to meter høye danske svampen. Se bilder her.

Roman Pavlyuchenko

I Russland feirer de visst nyttår med et fjorten dager langt fylleslag(!). Det har satt sine spor hos Tottenhamspissen Roman, som gjerne snakker om hvor glad han er i å drikke. I følge den svært tvilsomme avisen The Sun så snakker Pavlyuchenko MYE om drekking. Han har blant annet uttalt at etter en kamp mot Slovan drakk han så mye at han gikk seg bort og måtte reddes av lagkameratene. Det verste tilfellet av drekking var visst en gang da han drakk så mye at han nesten falt ned fra hotellbalkongen.

Roman liker visst best å drikke Vodka og for de av dere som er bekymret for at Spurs sin superspiss en gang skal slutte å drikke, så kan hovedpersonen avkrefte det med at han ikke har planer å drikke mindre nå selv om han har blitt far til en liten jente. Skål. Les alle de nydelige sitatene her (obs: linken går til en artikkel hos the sun).

Jan Mølby

Historien skal ha det til at fedmekongen Jan Mølby var så glad i Øl at han hadde en egen Bar i kjelleren på kåken sin. Den geniale midtbanestrategen oppsummerte sin egen Liverpool-karriere på følgende vis: ”It was different in those days. It was fun. A very good group of lads. We had a few beers and won a few games”.

Joey Barton

Hva skal vi si? Eller, hva skal vi tørre å skrive om bråkebøtta og sjarmklumpen Joey Barton. Glad i å drekke er han i allefall. Noe som har endt med fengselsopphold etter at han grisebanka en stakkar utenfor McDonalds i Liverpool. Den episoden resulterte i at Joey måtte bringe 77 dager av sommeren 2008 bak lås og slå. Fengselsvesenet har tydeligvis ikke gjort leksa si her, fordi alle vet jo at Joey Barton er på sitt farligste i julebordssesongen. Et julebord endte med at Joey stumpa en sigar i øyet på juniorspilleren Jamie Tandy. Joey Barton har for øvrig sloss mot medspillere, motstandernes fans, skadet seg selv etter å ha sparket i en vegg i sinne, samt at han nylig ble knyttet opp mot English Defence League. God jul Joey.

Gazza

Paul Gascoigne er kanskje den mest fantastiske fotballspilleren, ved siden av Maradona, som jorda noensinne har sett, ikke minst på grunn av alt spetakkelet som Gazza har stelt i stand utenfor banen. De mest elleville historiene fra Gazzas liv finner du i den fantastiske boken 39 days of Gazza, som handler om da Gazza var manager for Kettering Town. I den perioden var Gazza kjent for å komme drita på trening, sitte å drekke i spillerbussen på vei til kamp, samt å være så full på sidelinja under kamp at han ikke skjønte hvor han var. Det beste med Gazza er uansett den fantastiske myten om at han en gang stilte opp på puben 15 minutter etter at kampen var ferdig iført fullt fotballutstyr for å ta seg en Øl. Dedikert.

Nå gidder jeg ikke å skrive mer på denne uendelige lista fordi jeg har lyst på en Øl, men til dere som vil slenge dritt i kommentarfeltet så vet jeg at det burde vært skrevet spaltemeter her om Tony Adams(som pleide å surre seg inn i plastikk for å bli kvitt alkoholen dagen derpå), Paul Merson, Bryan Robson, Andy Carroll, Roy Carroll, Wayne Rooney og mange mange flere (men kom gjerne med noen fuktige anekdoter).

La oss avslutte med et sitat fra en tilfeldig mann hvis navn jeg ikke husker i farten.

There always used to be two types of British soccer players: The ones who like a drink and the alcoholics

Mandagsspalten S#3E#15

2011-11-28T10:41:00.002+01:00

Ukens tribute

840 klubbkamper
85 landskamper
Spilte fra 1988 til 2010

En hedersmann
En leder
En ledestjerne

--------------------------

Fotballen går heldigvis videre.

Skrevet av Bears Island

Ukens mål
Kevin Prince Boateng, every day of the week and twice on sundays. Du må vente ei stund før man kommer til poenget, men ventetiden er verdt det om du ikke har sett målet før.

Hulk mot Braga. Huhei. Takk til @hansenthomas!

Ukens avslutning
Antonio Di Natale stusser med seg ballen, men den havner litt på siden og bak ham. Di Natale svinger ut benet og meier ballen opp i vinkelen.

Ukens Enerly
Jan Schlaudraff viser hvordan man enkelt kan score på corner. Greit treff.

Ukens VM-kvalik
Oceania gjorde unna første runde av sin VM-kvalik uken som gikk. Samoa, Amerikansk Samoa, Tonga og Cookøyene konkurrerte om én plass i neste runde av kvaliken. Samtlige kamper gikk på Samoa, nærmere bestemt på Toleafoa J. S. Blatter Soccer Stadium. Haha, Blatter ass. I kampen mellom Tonga og Cookøyene viste ikke stadion seg fra sin flotteste side...Vi starter midt i høydepunktene for å gi dere kortvarianten av hvor dårlige forhold det var.

Samoa er forøvrig klar for ~~VM i Brasil~~ andre runde av den oceanske VM-kvaliken.

Ukens import/eksport
Siden denne uken var litt treig tar vi med ~~Tippeliga-legenden, Adeccoliga-legenden og Ham-Kam-legenden~~ den tidligere Ham-Kam-spilleren Roman Kienast sitt mål mot Admira Wacker. Legg merke til assisten, den er weltklasse. Tydeligvis ikke bare i Norge alt er klasse.

Ukens dobbel
Vi beklager kvaliteten, men disse måtte med. Adrian Mutu scoret begge målene da Cesena slo Genoa i går. Det første var en Panenka av skyhøy kvalitet.

Det andre var bare deilig.

Ukens Déjà vu
Okei. Dette er så vilt som det kan få blitt. I Mandagsspalten S#3E#07 skrev vi om Iñigo Martínez sitt sinnsvake mål fra egen banehalvdel og at dette var en once-in-a-life-time-experience. Vel... Vi spiser hatten vårt og demiterer alt. Stopperpartneren til Demidov har gjort det igjen!!!

Ukens Cafu
Høyrebacken Bruno på Figueirense. Jada.

Ukens Brolin/Zanetti
Sånn kan det gjøres.

Mandagsspalten S#3E#14

2011-11-21T13:00:00.000+01:00

Skrevet av Bears Island, med litt research-hjelp fra div nettsider, blant annet 101greatgoals.com.

Ukens onside
Herregud!

Ukens mestere
LA Galaxy! Beckham, Keane og Donovan er involvert i målet. Det er slikt finaler er til for. Materazzia gratulerer! Hva nå, David Beckham?

Ukens rørlegger
Adriano blir veldig glad da han scorer matchvinnermålet for Corinthians helt på tampen av kampen. Så glad at han drar av seg skjorta og feirer i bar overkropp. Det er på mange måter for mye av det gode, men det stopper ikke der. Neida, for Liédson kommer til og hopper opp på ryggen til Adriano. Da Liédson sklir ned fra ryggen, da sklir skjortsen til Adriano ned litt også. Nyt dette klippet!

Ukens frispark
Marcos Assunção har tatt frispark i noen år nå, og han holder fremdeles høy klasse.

Miguel Veloso mot Bosnia. Det er greit å ha C-ron ved siden av seg for å stjele fokus når man gjør seg klar til å ta frispark.

Ukens feiring
José Mourinho hopper opp på ryggen til José Callejón da Real Madrid går opp til 3-1, i en forøvrig vanvittig kamp, mot Valencia.

Ukens kliniske
Xabi Alonso viser frem blikk og pasningsfot da han tar et frispark kjapt. Benzema er på løp. Benzema legger ballen til rette med høyrebenet før han kliner til venstrebeinet (før ballen er i bakken). Bang! Deilig.

Ukens sitat
Gary Neville skal visstnok ha sagt noe sånn som at "Brazilian centre-half David Luiz looked like he was being controlled from the stands by a 10-year-old on his PlayStation" i Sky-studio i helgen. Hvem sa at Neville hadde fått maks ut av karrieren sin? Han har jo nettopp funnet sin vei i livet! Ja, han trodde visst at Drogba scoret også, men litt svak i posisjoneringen har han jo alltid vært.

Ukens missekåring
Noen lurer sikkert av og til på kriteriene for å bli med i mandagsspalten. Vi kan avsløre at det er svært få, og at det hele stort sett er basert på skjønn. Uansett, de få gangene det skjer noe med klubben som Ahmed Musa spiller for, ja da er vi på banen. Ahmed Musa, hvordan i alle dager kunne du bomme på denne sjansen mot Groningen? Bare for å ha det på det rene, Musa spiller for VVVVVVVVVVVVVVVVVVVVV-Venlo. Sjansen kom på stillingen 2-1 til Groningen noen få minutter før slutt. Det ble 2-1. Jepp.

Ukens tysker
Marco Reus er het om dagen. Såpass het at vi bøyer oss for populismen og lar han figurere i mandagsspalten. Syv mål på de tre siste Bundesliga-kampene for den hurtige 22-åringen. Ifølge transfermarkt har han 10 mål og tre assist på 13 kamper i årets Bundesliga (mot 10-9 i hele fjorårssesongen). Borussia Mönchengladbach stormer videre og har kontakt med teten. Her er det første målet hans i helgen.

Ukens Nobelpriskandidat
Syv mål på tre kamper er bra, men syv mål på to kamper er bedre. Fred, som vi alle husker som spisskonkurrenten til Carew i Lyon, spiller for tiden i Fluminense. Forrige uke spilte han to ligakamper og scoret syv mål. Først scoret han fire mot Gremio og i helgen scoret han tre mot Figueirense

Ukens mål
Nani. I Portugals dekonstruering av Bosnia viste Nani frem skuddfoten. Javel.

Ukens eplet faller ikke langt fra stammen
Robinho har tatt med sønnen på Milanello. Her viste junior at overstegsfinter ligger til familien, så får vi se om avslutningsegenskapene er like lite kliniske om noen år til.

Ukens Blatter
Ja, Sepp Blatter sa noe dumt, igjen. Han er sikkert ikke rasistisk, man kan fort si ting i slike pressede situasjoner. Det viktigste er at alle tar hverandre i hendene etter intervjuet. Ok. Rio Ferdinand ville derimot ikke ta Blatter i hånden, og langet ut mot ham på twitter. Og her, her kommer det historiske. Blatter svarte faktisk Rio Ferdinand! Blatter som aldri har skrevet noe spesifikt til noen i sin twitter-historie(vi kan ta feil her). En tweet mot dusinet, men okkesom. Yahoo-bloggen The Dirty Tackle har laget en liste over fem kandidater som er bedre egnet som FIFA-president enn Blatter. Listen inneholder bl.a Kim Kardashian og Mario Balotelli. Les den her.

Ukens Mario Balotelli
Jepp. Ny spalte, nye muligheter. Videoen under viser Balotelli som trøkker litt hardt til i en duell. Men det er ikke poenget, eller ikke hovedpoenget i hvert fall. For om du ser nøye på videoen legger du merke til at lagkamerat Osvaldo har på seg ei annen drakt enn Balotelli. Balotelli har gått på banen i feil drakt, den gamle landslagsdrakten. Verdt å merke seg er også ansiktsutrykket til Diego Perez da Balotelli forsøker å be om unnskyldning.

Ukens reklame
Francesco Totti og Ilary Blasi. De kunne solgt det meste. For et radarpar! Går det an å få Vodafone-internett i Norge? Vi vil ha i så fall!

Fredagslisten vol. #Retorikkligaen - finale

2011-11-18T13:56:00.000+01:00

Av Al-Rayar abd Barghansus

Obs: Fredagslisten er denne uken i tre satser og blir publisert over tre dager. Dette er tredje sats av listen. Listen er en populærvitenskaplig tilnærming til begrepene etos, patos og logos med trenerne i Tippeligaen som analyseobjekt.
Første sats kan du lese ved å trykke her: Fredagslisten vol. #Retorikkligaen – Overture
Andre sats kan du lese ved å trykke her: Fredagslisten vol. #Retorikkligaen – Intrada

Retorikkligaen i praksis

Etosligaen

4.Rune Skarsfjord
Kanskje overraskende for noen at Rune Skarsfjord plasseres i denne ligaen. Som nordlending er han fylt av følelser og i tillegg er han ganske ung noe som gjør at han ikke kan vise til mye tidligere erfaring, ergo mindre troverdig. Grunnen til at han allikevel havner i denne ligaen, er rett og slett gjennom hans prestasjoner som trener. Han leverte meget bra som førstelagstrener i Haugesund og har greid å overbevise Norges mest kravstore publikum, bergenserne, om at han er en strålende trener. Bare det å vinne troverdigheten til bergensere er nok til at hans etos styrkes betraktelig. Selv med tap i cupfinalen og medaljesjanser som nok forsvinner er han blitt kåret til årets trener og hyllet for sine gjerninger. Han har selv hatt troen på at Brann kunne lykkes i år, han har formidlet dette til spillere og media, og han har nå vunnet Bergen sin tillit etter tunge år under Steinar Nilsen. I en by som Bergen er en sterk etos hos en trener alfa omega ellers blir du spyttet på av lokalpressen og publikum. Og kan noen huske et år hvor treneren i Brann har fått mindre pes fra media enn i år? Da har du bygget troverdighet og fortjener en plass i etosligaen.

3.Per-Mathias Høgmo
Også PMH er vanskelig å plassere. Men ser vi vekk fra miseren i RBK, så har trenerkarrieren til Høgmo vært god. Han har gjennom sin karriere bygget seg opp sin troverdighet, både gjennom å være klubb- og landslagstrener. Noe som styrker hans etos betraktelig er at han arbeider med en doktorgradsavhandling om lagbygging (stipendiat ved Unvi.Tromsø, red anm.). Han har styrt Tromsø stødig i år og det lukter medalje oppe i nord. Det virker som om folk i Tromsø tror på Høgmo når han prater, de tror på hans tanker som trener og hans erfaringer er med på å støtte opp rundt denne troverdigheten. Av og til kommer det sterke følelser også fra PMH, og til og med noen fotballfilosofiske tanker. Men først og fremst er det troverdigheten til Høgmo blant spillere og media som gjør at han får en tredjeplass i etosligaen for tippeligatrenere.

2.Jan Jönsson
For noen år siden ville nok Jan Jönnson kunne toppet både etos og logosligaen. Han var den mest respekterte treneren i Norge og laget han ledet var Norges beste. Som trener for RBK har det gått litt tråere, men det er tror jeg i større grad er organisasjonen og spillermaterialet til RBK sin skyld, enn treneren. Jönsson har bygget store deler av sin trenerkarriere på logos, altså fornuftsbasert fotballfilosofi, noe han lyktes med i Stabæk. Av den grunn har han bygget en troverdighet som fotballtrener som ikke kan tas fra ham selv etter en middels sesong med RBK. Han oser fotballforståelse, han fremstår alltid som en person som vet hva han holder på med og du stoler på det Jönsson forteller. Han har også stått stødig selv når resultatene har gått i mot ham og det er vanskelig å betvile kompetansen han har. Ærligheten hans, både i motgang og medgang gjør at vi som presse og utenforstående stoler på at han forteller sannheten, noe som styrker hans etos. Det er mye pga av tidligere prestasjoner at han får andreplassen i etosligaen, for vi vet alle hva han kan og hvor troverdig han er som fotballtrener. Men obs, fortsetter RBK i samme bane til neste år, så er det fare for at Jan må ta turen nedover og kanskje ut av etosligaen.

1.Ole Gunnar Solskjær
Denne er kanskje litt kontroversiell. Solskjær er yngst, minst erfaren og har i utgangspunkt ikke troverdighet som fotballtrener, kun som spiller. Grunnen til at han allikevel er den som topper etosligaen er enkel. Han henter sin troverdighet fra den mest troverdige og respekterte fotballfilosof i verden, Sir Alex Ferguson. Han har aldri lagt skjul på at han følger råd fra sin tidligere sjef. Dette, i tillegg til at Molde vinner Tippeligaen allerede i år, gjør Solskjær til en etosvinner av rang. Han spiller sjeldent på følelser, han fokuserer i større grad på fornuftsbaserte uttalelser, noe som først og fremst er logosappeller. Men fordi alle vet hvem som er hans mentor , så overføres Fergusons troverdighet direkte over på Solskjær som fremstår som den fødte fotballtrener. Hele Molde tror på ham, hele Media-Norge tror på ham, ja til og med jeg tror det er han sin fortjeneste alene at Molde er så gode i år. Selv om hans Messiasegenskaper er lite sannsynlige, har Solskjær bygget seg opp en enorm etos allerede, en etos som er mer midlertidig enn dem han konkurrerer med i etosligaen. Den kan svekkes når motgang møtes, men foreløpig leder han etosligaen rett og slett fordi han bruker Alex Ferguson som virkemiddel. Tror du på Sir Alex og hans fotballfilosofi? Ja da må du tro på Solskjær også!

Patosligaen

4.Mons Ivar Mjelde
Patosligaen er ofte den morsomme ligaen. De trenerne man elsker å se bli intervjuet, de trenerne som er fylt av følelser og engasjement, og som enten er enormt skuffa eller utrolig glade. Som Start-trener så har MIM funnet sin plass her. I Brann varierte han mellom å plassere seg selv i logosligaen og patosligaen. I Start er det bare følelser. Det er følelser på treningsfeltet, det er følelser på kamp, det er følelser i intervjuer. Mannen har troverdighet gjennom tiden som Branntrener, men den er klart svekket. Han har nok også en fotballfilosofi, men den ser ut til å være basert på pasningsspill langs bakken og følelser. Det han skal ha skryt for, og som gjør at han får en plass i patosligaen, er at han har greid å formidle disse følelsene til spillerne. Nå løper de mer, de kjemper mer og de tror virkelig de kan vinne en fotballkamp. Men patosappellen virket dessverre veldig midlertidig, for mens Mons fremdeles prater om de samme følelsene står nedrykket for døren. Hva annet enn det å appellere til spillere og medias følelser har Mjelde dratt med seg til Start? Svaret på dette spørsmålet er det som gir Mons en plass i bunnen av patosligaen.

3.Dag-Eilev Fagermo
Fagermo er vel egentlig en logostrener. Han har en klar plan for spillefilosofien og holder på den i klubbene han trener. Men han greier ikke formidle seg uten at følelsene bobler over. Spesielt i intervjusituasjoner er han er humørbombe. Enten i kjempeslag, sur, gretten, blid, forbanna, oppgitt osv. Han er aldri bare en trener som skal forklare eller fortelle noe. Og det virker som om det er patosappellen han har hos spillerne som gjør at de også tror på fotballfilosofien til Fagermo. Ved at han virkelig tror på det han gjør og det formidles med patos både på treningsfelt, i kamp og i media, så tror spillerne på det. Og det at Fagermo trolig er den mest hatede treneren i Tippeligaen sier vel sitt, da har du truffet følelsene til mange supportere der ute. Selv om patosappellen da er litt for sterk, så er den iallefall mye brukt hos Fagermo!

2.Åge Hareide
Er egentlig Åge Hareide noe annet en følelser? Har du noen gang sett en rolig og avbalansert Hareide som kun prater fotballfilosofi og fornuftsbasert argumentasjon uten enten å le eller være gretten? Trodde ikke det nei. Mannen er jo en typisk patostrener der følelser kommer først, fornuft og tanker i andre rekke. Det er derfor han er en såpass fascinerende person, som også blir parodiert. Det er ikke uten grunn at de to mest parodierte klubbtrenerne i Norge er de to som topper patosligaen. Det er mye følelser i sving her. Ser man bort i fra tiden som landslagstrener, hvor patosappellene hans ikke ble tatt i mot hverken av spillere eller media, så har han lykkes med å være et følelsesmenneske. Han har hylt, kjeftet og ledd på sidelinjen og lagene han har styrt har gjort det relativt ok. Det er nok ikke uten grunn at Viking har satset på så mange unggutter under Hareide. Unge, uformede talenter er mye mer åpne for patosappeller enn gamle rutinerte gutter. Roper du «løp din jævel» til en unggutt, så løper han. Sier du det til en gammel rutinert en, så blir han forbanna og nekter å løpe. Derfor sitter gamlegutta på benken, mens unggutta løper i Viking.

1. Kjetil Rekdal
Det er jevnt mellom Reka og Hareide, men Rekdal er og blir patostrener nummer en. Man kan elske eller hate ham, men en kan ikke stille seg likegyldig. Og da er det mye patos i sving uansett. Mannen lever av å provosere, av å forsøke å vekke følelser hos folk og ved å bli lagt merke til. Troverdigheten hans er så som så, det samme er fotballfilosofien. Han vil ha respekt og det får han gjennom å være tøff i trynet. I tillegg så vinner han titler, nylig en til cupfinale, og da bobler Rekdal på den måten hele fotballnorge elsker. Det norske landslaget har prøvd en patostrener tidligere (se over) uten stor suksess, men kanskje Rekdal er patostreneren som kan føre Norge til sluttspill? Hvem vet.

Det kan selvfølgelig gå galt av og til med så mye patos, det er vel flere spillere som har gitt seg i klubber han har trent fordi de ikke orker Rekdal. Og det er ikke alle klubber som er like fornøyde med hvordan han opptrer i media, selv når han er ansatt av dem. Men det er Rekdal! Uten følelser, uten provokasjoner, uten patosappeller, så er han ingen! Det er gjennom å vekke følelsene hos spillere, media og publikum at han fungerer som trener, og han er en mester i å vekke de rette følelsene. Mens Tom Nordli kun greier å holde patosappellen hos spillerne sine cirka en sesong, så greier Rekdal det sesong etter sesong. Derfor topper han også patosligaen!

Logosligaen

4.Martin Andresen
Andresen var farlig nær patosligaen etter oppførselen de siste månedene. Treneren som tidligere har fremstått som rolig og med en ukuelig tro på sin egen fotballfilosofi, har i det siste vært mest kjent for å provosere motspillere og trenere. Men først og fremst så er han en trener med en visjon som han ønsker å gjennomføre, uten å blande inn for mye følelser. Siden han er en relativt ny trener har han liten troverdighet, det gjør at etosligaen er utelukket. Ved å insistere på at Enga skal være et ballbesittende lag, hvor spillet skal gå langs bakken, så fokuserer han på selve budskapet. Og han viker ikke, selv om Enga i år har skuffet. Av den grunn så får han bare en fjerdeplass i logosligaen. For en ekte logostrener, han bruker fornuften og endrer tankegang om virkeligheten endrer seg. Og han får spillerne til å akseptere endringer i filosofien. Andresen sliter både med å tilpasse seg virkeligheten og overbevise spillerne om at virkeligheten er en annen enn det den er. Det trekker ned.

3.Jostein Grindhaug
Grindhaug kunne nok også fått en god plass i patosligaen. Han er en humørspreder og ofte sett på som Norges Ian Holloway. Men det er kun i media Grindhaug spiller på patosappeller. Som trener har han en plan, en enkel sådan, men en plan som har fungert over all forventning. Laget han trener skal løpe mest, jobbe hardest og jobbe for hverandre. Selv med skader og salg av ulike nøkkelspillere, så har han greid å komponert et lag som andre året på rad kjemper på øvre halvdel av tabellen. Grindhaug har i motsetning til Andresen forstått hvilken virkelighet han lever i og tilpasset seg den. Minuset er at fotballfilosofien bare virker å fungere hjemme i Haugesund, når spillerne har publikum som støttespillere.

2.Ronny Deila
En kan ikke mislike Deila. Han har bygget opp en slagkraftig lag i Drammen, med en klar fotballfilosofi og med klare rammer. Med noen etablerte grunnpilarer og masse unggutter har Godset kanskje blitt Norges mest spennende og mest underholdende lag å se på, spesielt på Marienlyst. Deila er ærlig, klar og tydelig på hva han ønsker og forventer, og formidler dette fornuftig og klart både til spillere og media. Feiden med Keita er et godt eksempel, hvor Keita ble stående igjen som en sutrende guttunge, mens Deila sto frem som den fornuftige og gode lederen han er blitt. For å jobbe med bortskjemte guttunger, må man ha en autoritet, etos, noe Deila sakte har bygget opp. Men enda er det budskapet som er i fokus og siden Deila greier å formilde dette såpass bra som han har gjort, så er han vel den moralske vinneren av logosligaen.

1.Harald Aabrekk
Dette er kanskje et rart valg. Men jeg mener Aabrekk er en klar og verdig vinner. I motsetning til Andresen som holder fast på sin filosofi selv om ting ikke fungerer, så endret Aabrekk sin filosofi etter forholdene. Med et lag som ingen trodde ville holde seg i tippeligaen og som hadde en fryktelig sesongstart, ser det mer og mer ut til at de vil holde seg. De spiller Tippeligaens verste fotball og er så langt i fra underholdende som de kan få bli. Og det er nettopp det som er sjakktrekket til Aabrekk. Han har greid å formidle til sine spillere at eneste måten de kan holde seg i Tippeligaen er å være kjedelige. Songdal er sammen med Enga det laget som har sluppet inn minst mål i år, imponerende for et nyopprykket lag. Ved å endre til 5 i backrekken i de fleste kamper, har Aabrekk gjort det eneste fornuftige. Han har skjønt at å holde nullen og håpe på et heldig mål er muligheten til Songdal, rett og slett fordi de er et dårligere fotballag resten av Tippeligaen. Mens Sarpsborg har forsøkt å spille underholdene fotball og rykket rett ned, har Aabrekk fulgt fornuften, fokusert på logos, og det ser ut til å holde Songdal oppe i den øverste ligaen i Norge. Det i seg selv fortjener førsteplassen i Logosligaen.

Dette var Materazzia sitt forsøk på å forene Aristoteles og Tippeligaen. Er du enig eller totalt uenig? Hvilke andre trenere kunne fått plass i de ulike ligaene? Tips for Adeccoligaen, Premier League, Serie A, Primera Divisjon osv tas i mot med takk.... Mulighetene er uendelige.

Her.

På Materazzia.

Fredagslisten vol. #Retorikkligaen - intrada

2011-11-17T13:43:00.000+01:00

Av Al-Rayar abd Barghansus

Obs: Fredagslisten er denne uken i tre satser og blir publisert over tre dager. Dette er andre sats av listen. Listen er en populærvitenskaplig tilnærming til begrepene etos, patos og logos med trenerne i Tippeligaen som analyseobjekt.
Første sats kan du lese ved å trykke her: Fredagslisten vol. #Retorikkligaen - overture.

Retorikkligaen i teorien

Etosligaen (i teorien)
Begrepet etos tar utgangspunkt i at alt som blir formidlet har en avsender. I retorikken handler etos om avsender og troverdighetene til denne avsenderen. Klarer avsenderen å overbevise om at han er troverdig og at han vet hva han snakker om så vil etos styrkes. Det er en grunn til at ankeret på dagsrevyen har på seg dress og slips, for det bidrar til å styrke hans troverdighet, altså hans etos. Etosligaen er lagt opp etter dette prinsippet. De trenere som deltar i etosligaen er trenere som for oss på utsiden bygger sin trenergjerning i hovedsak på sin egen troverdighet. Ved at spillerne, klubben og media oppfatter dem som troverdige og dermed stoler på deres avgjørelser på grunn av denne troverdigheten, gjør det disse trenerne til etostrenere. Det beste eksemplet på en typisk etostrener er Sir Alex Ferguson.

Patosligaen (i teorien)
Begrepet patos tar utgangspunkt i at alt som blir formidlet har en mottaker. Det dreier seg rett og slett om mottaker og at mottaker blir påvirket av det som blir formidlet. Hvordan oppfatter spillere, klubb og media budskapets utforming, presentasjonsform og fremførelse. Dette er nok den mest relevante ligaen for fotballtrenere. Her appelleres det til følelser hvor fornuften og troverdigheten til treneren kommer i andre rekke. Det virker som om de fleste trenere alltid har en fot innenfor denne ligaen. Her havner trenere som formidler mye følelser, som "klikker" i media og på spillere, og som bruker dette som det primære målet når fotball skal formidles videre. Det skumle med patosligaen er at her kan det ofte gå galt. Enten så aksepterer folk budskapet eller så er de totalt uenige. Da ender det ofte med sparken, noe som Tom Nordli og Henning Berg sikkert kan fortelle mer om. Nils Arne Eggen har iallefall en fot innenfor denne ligaen. Ian Holloway kan man vel si har begge føttene godt plantene innenfor patosligaen.

Logosligaen (i teorien)
Begrepet logos tar utgangspunkt i sakens innhold, det vil si selve budskapet. Det er budskapets overbevisning og argumentasjon som Aristoteles kaller logos. Her er det fokus på fornuft, rett og slett at det er de beste argumentene som vinner. Dette er trenere som verken støtter seg på troverdighet og som sjeldent spiller på følelser. Her er det ofte de rolige, avbalanserte og gjennomtenkte trenerne som havner. Her er det fotballfilosofien som står øverst. Treneren som person er mindre viktig også for treneren selv, det er selve budskapet eller spillefilosofien som står i sentrum. I akademia er det logos som oftest er det mest brukte virkemiddelet. I fotballen er logos ofte det mest skjulte og det krydres nesten alltid med ulike patos og etosvirkemidler. Så de som havner i logosligaen er dem først og fremst appellerer til fornuften. Den mest typiske logostreneren er uten tvil Egil Drillo Olsen.

Det var teorien. Nå over til praksis. Hver liga består av fire trenere hver, altså 12 til sammen. Fire tippeligatrenere er utelatt av ulike grunner. Henning Berg er ikke med, rett og slett fordi han er sparket. Han ville nok fått en solid plassering i patosligaen, en liga han har meldt overgang til etter å ha holdt seg i logosligaen mens han trente Lyn. Jörgen Lennartsson i Stabæk kjenner jeg for dårlig til, derfor har jeg også store problemer med å plassere ham i en klar liga. Men dere som følger Stabæk, gjerne kom med tips og argumenter for hvilken liga han bør melde seg inn i. Tom Freddy Aune og Roar Johansen er utelatt rett og slett fordi jeg ikke ser at de har noen appeller. De har verken en troverdighet de bygger sin gjerning på, de spiller sjeldent på følelser og engasjement, og det virker ikke som om de har en plan eller et budskap de ønsker å få frem som trenere. Det i seg selv er jo ikke bra, for da svikter jo retorikken totalt hos dem som fotballtrenere. Det er kanskje også grunnen til at lagene de leder også sliter i bunnen av tippeligaen? Det er et åpent spørsmål.

Hele Retorikkligaen i praksis og hvilke trenere som befinner seg hvor, kan dere lese om i morgen.

Følg med da!

Her.

På Materazzia.

Fredagslisten vol. #Retorikkligaen - overture

2011-11-16T12:00:00.001+01:00

Av Al-Rayar abd Barghansus

Obs: Fredagslisten er denne uken i tre satser og blir publisert over tre dager. Dette er første sats av listen. Listen er en populærvitenskaplig tilnærming til begrepene etos, patos og logos med trenerne i Tippeligaen som analyseobjekt.

Retorikkligaen – hvorfor og hvordan?

Det var på twitter for et par måneder siden diskusjonen startet. Hvem av tippeligatrenerne har mest patos? Flere navn ble slengt frem, med ulike begrunnelser, uten at Materazziaredaksjonen kom frem til noe entydig svar. Og så døde diskusjonen ut, uten at noen konklusjoner ble fremstilt.

Det å forene vitenskaplige termer og fotball er noe som sjeldent blir gjort. Spesielt ikke på en blogg som fokuserer på fotball. Det å nevne Aristoteles og tippeligatrenere i samme setning er også noe som sjeldent forekommer. Akkurat det skal Materazzia gjøre noe med denne uken.

Jeg har det siste halvåret forsøkt å lære helt nye universitetsstudenter om hvordan man skriver på universitetet. En del av dette undervisningsopplegget innebærer at studentene skal forstå retoriske virkemidler i en tekst, virkemidler hentet fra tidligere nevnte Aristoteles. Han fant i sin tid ut at en god taler (eller en god tekst) var god fordi taleren eller forfatteren behersket tre retoriske appeller på samme tid; Etos, patos og logos. Og det er her vitenskapen møter fotballen.

I god populærvitenskaplig ånd så skal etos, patos og logos denne gangen ikke dreie seg om taler eller tekst, men om tippeligatrenere. Vi skal rett og slett stjele Aristoteles sine begreper og se hvilke retoriske virkemidler de ulike tippeligatrenerne bruker mest av. Første steg på veien er å skape tre ulike ligaer; Etosligaen, patosligaen og logosligaen. I motsetning til i retorikken, kan man ikke være deltagende i flere ligaer på samme tid, dermed er hver liga idealtypisk sammensatt for å skille du ulike tippeligatrenerne fra hverandre.

Før selve kåringen, så bør kriteriene for hver liga fremsettes. Hva innebærer det å bli plassert i etosligaen, patosligaen eller logosligaen?

Dette vil du finne ut om i morgen.

Her.

På Materazzia.

Tirsdagsspalten S#3E#13

2011-11-15T11:35:00.023+01:00

Skrevet av Bears Island og Kenny Koevermans.

Innledende bemerkning: Det er så ufattelig gjespende kjedelig med landskamphelger bestående stort sett av dølle treningskamper. Men vi har da funnet noe morsomt!

Ukens play-off
Estland fikk kjenne Irlands vrede etter forrige play-off, og ga seg ikke før de hadde scoret fire mål i Tallinn. Guus Hiddink nærmer seg nok slutten av sin periode som sjef for Tyrkia (Paris SG neste?) etter å ha bli banket 3-0 på hjemmebane av Kroatia. Dermed kan det virke som at det kun er to kamper det gjenstår noe spenning i. Det er Montenegro - Tsjekkia og Portugal mot Bosnia-Herzegovina. Her har Tsjekkia og Portugal oddsen på sin side, men vi gleder oss likevel til to tøffe kamper i kveld.

Ukens Rekdal
Juan Manuel Olivera blidgjør den noe eksentriske treneren sin med denne matchvinnerscoringen for Al Wasl mot Al Ain.

Ukens Panenka
Younes Belhanda frekket til med en Panenka i helgens straffekonk mot Kamerun i LG Cup. Det hjalp lite ettersom Marokko tapte, men en perfekt utført Panenka setter vi alltid pris på.

Ukens mål
Sochaux høyreback Sebastien Corchia viser frem sin flotte høyrefot med dette deilige frisparket som gav Frankrike U21 3-0 over Romania U21.

Iniesta med et sykt deilig mål mot Hospitalet....

ES Tunis dro hjem CAF Champions League i uken som gikk etter 1-0 sammenlagt over Wydad Casablanca. Vi gratulerer! Det avgjørende målet ble scoret av mannen med ukens navn. Harrison Afful! En vakker curl i lengste. Snacks.

Matar Diop Martins vinner ballen, tar tunnel og skyter. Fra egen halvdel. For en bue!!

Nahki M. Wells er fra Bermuda og spiller for Bradford. De slo ut Rochdale av FA-cupen 1-0 og godeste M. Wells ble matchvinner. Det eneste vi lurer på nå er hva M-en står for. Vi tipper MÅL. Høhø.

Ukens politiske
U-21 kampen mellom Hellas og Tyskland hadde en del ytre rammer som gjorde det interessant på forhånd. Det kan virke som om kampen levde opp til forventningene. Det hele endte med 4-5 til Tyskland. Begge omgangene hadde to overtidsmål hver, og i tillegg fikk Hellas et rødt kort i 90.minutt. Om du vil se høydepunkter kan du se dem her.

Ukens redning
Tim Howard feier Benzemas knallharde frispark vekk fra målet, mens han selv fyker i nettet. En herlig redning.

Ukens kontring
Santos har 2-2 mot Ceara da sistnevnte fikk straffe. Sånn gikk det. Miss, kontring, halv volley, scoring i mot. Santos vant 3-2 etter Diogos scoring.

Ukens feiring
Vi holder oss i Brasil, men går ned en divisjon. Fábio Santos scorer for Vitória og bestemmer seg for å feire med den tradisjonelle hoppe-opp-på-gjerdet-til-fansen-feiringen, men han faller ned. Godt at det var en busk der som kunne ta støyten. Hva i alle dager gjør en busk på en fotballstadion?

Ukens forbigått i stillhet
Norge.

Ukens reklamer
ESPN går FM 3D og selger engelsk fotball til sine seere.

Del Piero snakker med en fugl. Trenger ikke mer enn det for å trekke på smilebåndet.

Utfordrer noen til å finne mening i denne. Gerrard, Owen, Giggs og Pirlo (??!) spiller fotball i noe som viser seg å være en mobiltelefon.

FIFA 10. Deilig.

Ukens offside
Vi kom over denne her. Rio Ferdinand med svært kledelige cornrows og sin versjon av Punk'd. Materazziafavoritt David Beckham får unngjelde.

Fredagslisten #30

2011-11-11T12:43:00.000+01:00

Vi er stolte over å presentere vår nye gjesteskribent som debuterer med en #fredagsliste! Han sikrer seg med dette en julebordsinvitasjon, og ganske så sikkert en #ffnor fra oss i dag.

Skrevet av Freddy dog Santos a.k.a. Frode Hunnestad a.k.a. @fhunnestad.

BISARRE FOTBALLSKADER

Hvorfor er alle utenomsportslige og pussige skader hos fotballspillere og idrettsutøvere så moro? Hvorfor skrives det så mye om disse skadene, når det generelt sett gjøres ekstremt mye dumt i resten av menneskeheten? Kan fotballspillere feie over så mange «fotballfruer» at de får langvarige kneproblemer?

Gjesteskribent og fysioterapeut Freddy dog Santos aka. Frode Hunnestad tar for seg bisarre fotballskader, sett gjennom klovnebriller på en skolemedisiners nese.

Når en skal skrive om rare fotballskader er det normalt vanskelig å komme utenom Svein Grøndalen og elgen i skogen, samt kortvokste Alan Wright som strakk en muskel da han forsøkte å rekke ned til pedalene i sin nye ferrari. Men disse har jeg tenkt å forbigå i stillhet, siden dette er stort sett velkjente skader som byr på lite nytt.

Underveis i letingen kom jeg over en mengde merkelige skader som sikkert hver for seg er verdt en artikkel. Etter å ha lest omtrent 30-40 ulike «Top 20 insaaaaane soccer injuries»-artikler etter søk på nettet, ble jeg mer og mer klar over at ingen av artiklene ser på hva det er som gjør disse skadene så «insaaaane». Fellesnevneren er at de fleste mennesker alle har det samme potensialet for å bli utsatt for ulykker. Vanlige folk skader seg minst like ofte. Hvermannsen gjør også mye dumt.

Men med fotballspillere på høyt nivå er det annerledes. Mange av stjernene startet sin karriere tidlig i livet og må velge bort skole og annen utdanning for å satse på idretten. Etter harde treningsøkter er det gjerne verre å konsentrere seg om studier og annen kompetanseheving, annet enn å spille seg selv i FIFA sammen med et par lagkamerater. Idrettsutøveres behov for restitusjon gjør at de gjerne velger fritidsaktiviteter som kan virke litt lettbeinte. Jeg sier ikke at fotballspillere er dumme, de gjør bare ting som er litt annerledes. Alan Tate kjører villmann med golfbil, Stephen Ireland dekorerer huset sitt, El Hadj Diouf kjøper metallic-lakkerte biler og Mario Balotelli...ja...hva er det Super-Mario ikke gjør? Dette kommer vi tilbake til.

Aldri fred å få
Den mest markante forskjellen fra «vanlige folk» er at idrettsutøvere - og kanskje fotballspillere spesielt - har så mye fokus på seg at det er vanskelig å unngå at skaden kommer i media. Det sitter neppe 70.000 ivrige fans på tribunen når snekkeren skal slå i en spiker, eller tannlegen borrer i en jeksel. Og langt færre paparazzier (eller materazzier – billig pun, jeg vet) ligger i buskene for å ta bilder av samme snekker, med bikkje og barnevogn på vei til butikken.

Noe annet som er spesielt med idrettsstjerner er at det er svært store penger involvert, og vi fotballinteresserte har en nesten umettelig appetitt på nyheter. Spillere skal vurderes og synses om i detalj, journalister setter børs og anslår salgsverdi ved overganger. En misbrukt sjanse eller en fantastisk prestasjon omtales umiddelbart i sosiale medier, og får dybdeanalyse i pressen dagen etterpå. I vrimmelet av nyheter som omgir fotballstjerner, er det nærliggende å tro at selvpåførte, teite skader som får relativt store konsekvenser for spiller og klubb, vies ekstra stor oppmerksomhet. Fotballspilleres fordel er at de har feite lommebøker som kan betale for materielle skader, og klubber som – etterhvert – har fått på plass veletablerte medisinske apparater som hjelper dem tilbake på banen.

De «beste» fotballskadene har enda ikke skjedd
Ute i verdsvevas vanvittige jungel er det som sagt mange fotballskader som omtales, og et annet kjennetegn på de mest spektakulære og morsomme skadene er at de ofte har skjedd utenfor banen. Trehjulssykler, bikkjer, golfbiler, fjernkontroller og sportsbiler er vanlige elementer i uheldige, uforsiktige og udyktige fotballspilleres skader. Dette finner du normalt ikke på en fotballbane. Men hva er normalt? For Manchester Citys Mario Balotelli er det meste lov, ser det ut til. Han fremstår som en snill, godslig og barnslig type, som leker med fyrverkeri på badet, og allerede har alle sportsjournalisters søkelys på seg. Selv om jeg elsker fyren, og ønsker ham alt godt: Balotelli har potensial til å skade seg selv på så mange måter at spekulasjoner blir fåfengt. Her får en bare vente i spenning.

I mellomtiden kan du ta en titt på mine utvalgte fotballrelaterte skader, som forhåpentligvis er litt mer ukjente enn Canizares og hans flaske med aftershave:

Navn: Kevin Kyle
Skade: Kokende vann på familiejuvelene

Skadebeskrivelse
Skotten Kevin Kyle spilte mellom 2000 og 2006 i Sunderland hvor han som angrepsspiller scoret 18 mål på 91 kamper. I sin siste sesong på Stadium of Light skulle Kyle varme opp ei flaske melk til sin sønn. Kyles' sønn kom borti bollen med det kokende vannet som flasken ble varmet opp i, og den kantet...på Kevin Kyles pung og innsiden av lårene.
Smertefaktor
Høy – Brannskader er holdt for å være ekstremt smertefullt, fordi det får bortimot samtlige smertereseptorer til å sende kraftige signaler til hjernen. Det er i tillegg vanlig med hevelse og blemmer, i tillegg til hypersensitivitet for varme og berøring i lang tid i etterkant.
Flauhetsfaktor
Høy – Det sies at Kyle gikk som en 70 år gammel cowboy lenge etter skaden. Om det lave snittet på 0,2 mål per kamp skyldes ganglaget, vitses det om, men vites ikke.

Navn: Rafael van der Vaart
Skade: Ukjent og svært vag skade – pådratt ved å løfte sin 1-årige sønn.

Skadebeskrivelse
Rafael Ferdinand van der Vaart er en spiller mange kjenner til, og som har vært en attraktiv leiesoldat for mange klubber. For tiden leverer han stødig for Tottenham, men fansen biter alltid negler, i frykt for at hans hamstrings ikke skal slites av som morkne syltestrikker. Den ulne og vage skaden det her er snakk om, er kanskje en av de mest konstruerte jeg har vært borti. Van der Vaart var i 2007 klar som et egg for å forlate Hamburg til fordel for Valencia, og for å gjøre seg mer attraktiv ved å unngå å bli «cup-tied» for Hamburg lata han ganske enkelt som om han ble skada.
Smertefaktor
Lav – En skal aldri undervurdere kraften av innbilte skader. Om et barn mener det er et monster i klesskapet, er det for barnet svært reelt. I dette tilfellet er det van der Vaart som oppfører seg som et barn, og kjente neppe annet enn psykisk smerte ved å måtte lyve offentlig.
Flauhetsfaktor
Høy – Å lyve og bruke nærvær med sitt eget barn for å oppnå en fordel, er varemerket til en desperat idiot. Dette er lavmål, og dertil flaut.

Navn: Aleksandrs Koļinko
Skade: Ansiktsskade – slått i trynet av frustrert trener Trevor Francis

Skadebeskrivelse
Aleksandrs Koļinko er ikke blant de mest kjente spillerne i verden, men fortjener etter min mening å nevnes i denne sammenheng. Keeperen har spilt for en rekke klubber, som Rubin Kazan, Dinamo Bucurest og FC Rostov, men ble kanskje mest kjent under sitt opphold i Crystal Palace. Spilleren Koļinko beskrives som en ustabil men tidvis brilliant keeper, som kunne redde de utroligste skudd og like etterpå gå Bjarte Flem en høy gang. Men en ting skal han ha, han er tydeligvis utstyrt med en bekmørk sans for humor. Under en kamp for Crystal Palace satt keeperen på benken, og begynte å le høyt da motstanderen scoret et mål. Aleksandrs Koļinko gjorde neppe dette på en diskret måte, siden manager Trevor Francis besvarte latteren med å bokse ham rett i ansiktet. Francis ble senere irettesatt av det engelske fotballforbundet for forseelsen.
Smertefaktor
Middels/Høy – ansiktet er godt forsynt med nerver, og det er lite muskelvev som skjermer skjelettet fra eventuelle støt og slag. Huden og muskler blir ofte knust mellom objektet som treffer hodet og skallen, og kan gi store hevelser og smerter. En bør også tenke på at ethvert slag mot hodet sies å kunne være potensielt dødelig, pga komplikasjoner etter for eksempel hjernerystelse.
Flauhetsfaktor
Vanskelig å bedømme – for spilleren var det kanskje mest flaut å sitte på benken og le av medspillere som slipper inn mål. Den virkelig flaue her, bør være Trevor Francis som denger keeperen sin i trynet for en dårlig timet latter.

PS: John Carew er ute fra landslagstroppen med en kneskade. Du trodde kanskje dette var tilfeldig? Vel, her besvares ingressens fotballfrøken-spørsmål:
news.bbc.co.uk/2/hi/health/411811.stm

Cupfinalen 2011 i bilder

2011-11-09T11:44:00.001+01:00

Bildene under er tatt av Eivind Hauger, hans komplette cupfinalealbum befinner seg på smugmug og kan nås ved å trykke her.

Eivind Haugers fotografier oppleves på smugmug og flickr, og han kan nås på @ehauger

Mandagsspalten S#3E#12

2011-11-07T11:14:00.001+01:00

Ukens mål
Først litt lurendreieri på siden. Så en curler i goalen. Deilig fra Anatoliy Didenko. Sikret borteseier 0-1 for FC Chornomorets Odesa mot FC Obolon Kyiv på Obolon Arena.

Newcastle fortsatte sin ubeseirede sesong i Premier League med denne frekkasen fra Ryan Taylor. En fin innøvd variant hvor han kaster ballen til en Everton-stopper, får ballen tilbake på hjørnet av 16-meteren og det som skjer etterpå er vakkert.

Fra en skallet mann til en annen og magi oppstår. Murphy gir Andy Johnson et små-tricky innlegg, men det bryr ikke sistnevnte seg mye om og klinker ballen i krøsset.

Her er det mye å ta tak i. First thing first: Israelitten med det klingende navnet Bibras Natcho curlet denne over muren og ga Rubin Kazan seieren mot Tottenham i Europe League. Natcho har nummeret 66, nesten "the number of the beast" . Legg også merke til en godt utført facerub av Rubins trener Kurban Berdyev mot slutten av videoen. Berdyev er trener og vise-president i Rubin og viser seg aldri offentlig uten bønne-kjedet sitt, som vi også ser i videoen.

Luis Manuel Seijas fra Venezuela tok første steg i Standard Liege sin snu-operasjon mot Vorskla i Europe League. Han avanserer 15 meter og smeller til med venstreslegga. Krysset er alltid ledig.

Det er ikke bare årets spiller i Norge (gratulerer Moa!) som kan score mål i Hannover. Når Lars Stindl får muligheten gjør han dette. TRAUMTOR!

Kevin Grosskreutz finner det store krysset til høyre for keeper 30 sekunder ute i denne videoen. Denne suseren ble også eneste mål i kampen mellom Borussia Dortmund og Olympiakos.

Ukens Cupfinale
Kjetil Rekdal og Barrantes vant kongepokalen. Materazzia var tilstede og har levert en del tekster allerede tilgjengelige på denne bloggen. Dere finner dem nok, om dere vil. Vi hadde med oss fotograf Eivind Hauger, som tok noen flotte bilder. Dere kan sjekke ut hans spektakulære cupfinalealbum på smugmug.

Ukens Materazziafavoritt
Materazzia-favoritt David Beckham gjør det igjen. Et perfekt lagt innlegg som bare er å løpe i mål for Mike Magee, er med på å sende LA Galaxy til finalen i MLS. Der skal de møte Houston Dynamo med blant andre eks Start-spiller Hunter Freeman.

Ukens ispose
Roberto Mancini ikke helt på hjemmebane da Manchester City møtte Villarreal i Champions League. Etter å ha skallet i taket på innbytterbenken på El Madrigal ble han sittende med en søt liten ispose på hodet.

Ukens fotballbane
På twitter følger vi med glede @endreliss, som blant annet har meget god kjennskap til Æresdivisjonen. Plutselig en dag befant vi oss inne på bloggen hans, som er veldig fin forøvrig. @endreliss er for tiden i Singapore, og på bloggen hadde han et bilde av en fotballbane i Singapore. Utrolig kul bane, og særdeles innovativt!

Ukens assister
Miralem Pjanić slår en deilig lobbpasning over forsvaret til Novara, bakfra kommer Bojan som legger ballen i mål med leggen.

Shinji Kagawa er endelig tilbake i form. Etter avbrekk hele vårsesongen har han slitt med å komme i gang i høst. I Dortmunds 5-1-seier over Wolfsburg scoret han ett og hadde to målgivende. Denne assisten er lekker, og Lewandowskis avslutning ser temmelig arrogant ut(selv om han er litt heldig med tanke på touchen).

Ukens sønn
Sønnen til Partick Kluivert spiller på Ajax gutter 11, tror vi. Altså vi tror det er gutter 11. For at det er sønnen til Kluivert er det ingen tvil om. Sjekk intervjuer på slutten av klippet. Ukens sønn heter forøvrig Justin til fornavn. Grei assist.

Ukens tabbekeeper
Paul Rachubka opplevd en av sine tyngste dager som keeper da Leeds møtte gamleklubben til Rachubka, Blackpool. Til pause stod det 3-0 til Blackpool. Problemet var at alle tre målene var tabber av Rachubka. Leedstrener Simon Grayson byttet Rachubka ut i pausen, inn kom atten år gamle Alex Chairns, debutant. Et par dager senere hadde Grayson leid inn en ny keeper, og Rachubka, ja han er nok ferdig.

Ukens og ellers da
Bayern München vant på nytt. Denne gang oppskriftsmessig mot Augsburg. På overtid måtte Manuel Neuer frem med snaphansken for å sikre tre poeng til Bayern. Real Madrid vant rutinemessig 7-1 over Osasuna. Før kampen markerte de støtte til Antonio Cassano på flott vis. Moa headet inn et flott mål for Hannover, på et frekt innlegg fra Schlaudraff. I Æresdivisjonen vant Utrecht ~~oppskriftsmessig~~ 6-4 over Ajax. I brasiliansk serie scoret Júlio César et helt vilt matchvinnermål borte mot Botafogo. Kvaliteten på klippet er desverre ikke verdt å embedde, men dere kan sjekke det ut ved å trykke på link.. Anthony Ujah, som sikkert noen av dere husker fra tiden i Lillestrøm, scoret to mål for Mainz i helgen.

Ukens hyllest
Dagfinn Enerly ble tildelt hedersprisen på NISO-gallaen i går, og dette fortjener oppmersomhet hos oss også. En mann som står som et eksempel til etterfølgelse hva tro, håp, optimisme og omsorg gjelder. Boka hans bør være pensum hos enhver fotball-interessert, den gir et unikt innblikk i livet til en fotballspiller som plutselig må leve livet med rullestol. En velfortjent pris til Dagfinn, og her er en litt små-cheezy hyllest til ham, men den får bli med på grunn av de to målene som kommer helt i starten av filmen.

Ukens offside
Runar Berg har lagt opp, men stiller i fullt Bodø/Glimt-utstyr og bidrar i musikkvideoen til Sirkus Eliassen. Vi nominerer denne til årets musikkvideo 2012.

Gratulerer med dagen, Rekdal!

2011-11-06T16:41:00.000+01:00

Skrevet av Bears Island, Kenny Koevermans og Highhill.

Jaja, så endte det med seier og kongepokal til Barrantes, Rekdal og Aalesund FK. Materazzia gratulerer!

På vei til pressekonferansen løp vi nedover trappene og ble stoppet i fjerde etasje. Der var det en solid samling av mennesker som måtte gjøre det samme. Vi fikk beskjed om at vi måtte stoppe fordi kongen skulle ut. Bears Island var kjapt frempå og repliserte "hva, skal Kjetil Rekdal dra allerede nå?".

Skarsfjord var meget imponert over Barrantes. "All honnør til Barrantes, som nok en gang avgjør en fotballkamp, han viser at han er på en annet nivå hva angår kreativitet", sa han og måtte svare på hvorfor ikke de klarte ta han ut: "det hadde tatt seg ut om jeg kom utpå å tackla han". Om å sette Austin på Barrantes i andre omgang kom han med gullkornet "vi var nødd til det, ellers hadde det blitt 10-0, nei 10-1". Før Skarsfjord går sjekker han innsiden av colakorken fra brusen han drakk. Der sto det: "Jeg er sjefen."

Så var det I sin tur.

"Det på er på sånne dager man faktisk merker man blir eldre", sier Rekdal før han jekker en Cola og er strålende fornøyd.

Han sitter lettere tilbakelent med armene i kors og eier pressekonferansen fra første stund. Dette er en vinner. Han har en coolness som få andre i norsk fotball kan matche. Underveis blir det gestikulering, latter og en ekstrem tydelighet. En klassisk vinnertype som har styrt Aalesundskuta til sitt andre cupgull siden 2009.

"Denne gangen her skal spillerne få all skryten", sier Rekdal med et smil og følger opp med "nei, det var ironi", til stor latter fra salen.

Vi tar med en morsom ting til fra salen:

Reporter: Hvor viktig var coachinga di?
Rekdal: En halv prosent (etterfulgt av 10 sekunder stillhet).
Reporter: Og forrige gang, i 2009?
Rekdal: En.
Presserommet: Latter!

Etter en god halvtime hooket vi opp med Rekdal i mixed-zone fordi vi lurte jo selvfølgelig på hvem som eventuelt skulle tatt straffe om det skulle bli konk. Først prøvde han å prate seg bort fra det, men så kom det til slutt et svar:
"Det får du ikke vite. Det tror jeg ikke spillerne har lyst til å vite heller".

Før han gikk i bussen fikk vi overlevert Colakorken til Skarsfjord.

Jeg er sjefen.

Live from the news room vol. JINX (cupfinale 2011)

2011-11-06T12:59:00.000+01:00

Skrevet av Bears Island, Kenny Koevermans og Highhill.

Jepp. Kaffe!

Pulsen er på vei ned etter gåsehudøyeblikket da vi møtte på LEGENDEN Platini i gangene etter hans pressekonferanse, og vi befinner oss nå in the newsroom.

Det store spørsmålet her er "hvordan skal Reka stille opp dette mannskapet?". Vel. Vi aner ikke, Aalesunderen ved siden av oss er også usikker. Det sier uansett mye om innkjøpene av Post og Okoronkwo at I har omskolert forsvarere til spisser i år. De stiller med Barrantes, og det kan fort holde det.

Aalesund stiller med følgende lag (uten at vi i det hele tatt vet hvordan de stiller opp): Grytebust (i mål formodentlig), Skagestad, Tollas Nation, Sylling Olsen, Morrison, Arnefjord, Jaager, Phillips, Matland, Ulvestad og Barrantes.

Merk at Orry Larsen er på benken, og vi aner en mulig joker.

Brann stiller med mange gode navn. Og da mener vi navn. El Fakiri, Leciejewski, Ojo, Guastavino, Korcsmar, Bajter. Artig. Og de fleste er vel i sin første norske cupfinale. Wiki kan fortelle at Urugayanske Bajter forøvrig signerte en låneavtale med Brann 18. juli som er Uruguays grunnlovsdag. Naturlig da at han også spiller med nummer 18. Han er på utlån fra Penarol.

Brann: Leicejewski, Sævarsson, Grorud, Austin, El Fakiri, Ojo, Mjelde, Guastavino, Bajter, Korcsmar, Holmvik.

Og ellers?

Morten P har som vanlig en god hårdag.

Til sist må vi jo komme med noen tips her vi sitter i presserommet.

Kenny er SIKKER på straffekonk. 2-2 til full tid. Ojo, Grorud, Matland og Orry Larsen som målscorere.
Straffeskyttere for Brann: Ojo, Grorud, Mjelde, Guastavino og Austin.
Straffeskyttere for Aalesund: Orry Larsen, Matland, Morrison, Tollås Nation og Barrantes.

Bears mener det blir 2-1 til Brann med mål av Ojo, Grorud og Barrantes.

Highhill har på følelsen at det blir 1-1 med mål av Ojo og Barrantes.
Straffeskyttere for Brann: Austin, El Fakiri, Ojo, Guastavino og Holmvik.
Straffeskyttere for Aalesund: Barrantes, Orry Larsen, Phillips, Sylling Olsen og Matland.

VG´s Øyvind Herrebrøden har også troen på straffekonk. Han mener at Orry Larsen I HVERT FALL ikke får skyte. Han går så langt som å mene at hvis det går mot konk kommer Rekdal til å ta ut Orry for å sikre seg. Resultattips: 1-1 til ordinær tid og 2-2 e.e.o. med mål av Barrantes, Grorud (på en dødball), Ojo og Sellin.
Straffeskyttere for Brann: Austin, Ojo, Mjelde, Guastavino og Haugen.
Straffeskyttere for Aalesund: Jaager, Phillips, Matland, Barrantes og Sellin.

Cupfinalefrokost 2011!

2011-11-06T11:28:00.000+01:00

Skrevet av Bears og Kenny.

Vi har nettopp spist cupfinalefrokost. Vi begynner denne cupfinaledagen med å hylle han fyren som har ansvaret for at det kommer en 14-år gammel gutt på døren til Bears hver søndag morgen for å selge VG. Dermed har vi lest litt om idolet til cupfinaledommer Edvartsen, Henry Øberg. I tillegg har vi fått bekreftet noe vi snakket om i går, at keeperen til Brann er god på straffer (men la oss ikke prate om straffer, the power of the jinx veit du).

Eller vent. La oss prate om straffer. Vi er voksne, vanlige mennesker med over middels interesse for fotball. Vi VET at det ikke har noe å si for noe som helst utfall at vi prater om det. Ok. Det blir straffekonk. Ferdig snakket. Fullt resultattips og alt det greiene der kommer i Live from the newsroom vol. Jinx.

Vi sitter i en stue i Grefsendistriktet med Oslos flotteste utsikt og en Holmenkollen-/Gardermoen-esque vy ut av store vinduer. Det er ventemodus, og cupfinalen er knappe to timer unna. Så da er det bare en ting å si før vi går ut døren. Vi gleder oss.

Og si at i dag heier vi på @Edvartsen og straffekonk.

PS: Hjertesukk. Hvorfor lager de ikke slike cupfinalevideoer lenger?

Fredagslisten #29

2011-11-04T16:39:00.001+01:00

Skrevet av Highhill

Cupfinale-spesial
I anledning vår cupfinale-bonanza er denne ukens fredagsliste en topp 3-liste over mest spennende cupfinaler som ikke ble avgjort etter 90 minutter. På grunn av aldersmessige hindringer har vi ikke tatt i betraktning finaler før 1980. Som vanlig er dette en høyst subjektiv liste og eventuelle klager kan rettes til @kristofferhogas

Bobler: Cupfinalene i 1988 og 1995 mellom Rosenborg og Brann, og Molde-Lillestrøm i 2005.

3: 1984: FFK-Viking 3-3 i første kamp, 3-2 i andre kamp
Den første av de to cupfinalene huskes antageligvis best for dette skuddet fra Per Egil Ahlsen:

Målet kom i ekstraomgangene etter at det sto 2-2 etter 90 minutter spill. Dessverre for FFK reduserte briten Gary Goodchild med bakgrunn fra Wycombe i det 106 minutt og lagene måtte ut i den forhatte omkampen. Snaue 16000 tilskuere tok seg bryet med å se rødbuksene med Jørn Andersen, Terje Jensen og nevnte Ahlsen i spissen slå Viking 3-2 en uke senere. Men en sann cupfinaleklassiker var skapt og kanskje det vakreste cupfinalemålet var scoret. Det er grunn nok til å ha den med i ukens liste.

2: 1998: Stabæk - Rosenborg 3-1
En dramatisk kamp som endte med at Stabæk og Ingebrigt Steen Jensen tok sin hittil eneste NM-tittel. Det hele startet med at Helgi Sigurdsson puttet 1-0, før Jahn Ivar Jacobsen, med en bart Movember verdig, falt lett inne i 16-meteren og skaffet RBK straffe. Rush var sikker og ekstraomganger ventet. Her fikk vi oppleve et klassisk Jørn Jamtfall-øyeblikk, og kanskje den største keepertabben i cupfinalens moderne historie? Høyt innlegg fra høyre som Jamtfall rett og slett slipper ned i beina på innbytter Thomas Finstad som gjør 2-1. Sigurdsson øker forspranget i det 106. minutt og Stabæk kan feire med et gull-lag bestående av blant andre Frode Olsen, Martin Andresen, Tommy Svindal Larsen, Petter Belsvik og "den nye Tony Yeboah": Richard Ackon. Sammendrag med kommentator-paret Scheie-Drillo finner du under.

1: 2009: Aalesund - Molde 2-2, 5-4 etter straffer
Man kommer faktisk ikke utenom den utrolige finalen vi fikk servert for to år siden. Man kan vel egentlig si at den hadde nesten alt vi elsker med fotballen. Utgangspunktet var et rivaleri mellom to lag fra Møre og Romsdal, som endte med det aller mest nervepirrende innenfor fotballen; straffekonkurransen. Innimellom disse to finner vi en liten Askeladd-historie. Antatt favoritt Molde tar ledelsen i 1. omgang og Aalesunds Fredrik Carlsen får se det røde kortet tidlig i andre omgang. Alle forventer en MFK-dominans og lett match. Men tangotrøyene hever spillet og Glenn Roberts gav oss ekstraomganger med sin scoring. Der puttet Mame Biram Diouf sitt andre for dagen, og innbytter Aarøy (etter coaching i verdensklasse på benken til AaFK) stanger inn 2-2 i det 114. minutt. Straffer. Nerver. Lidelse. Amund Skiri blir helt for Aalesund som tar gullet. For en typisk, deilig TV2-gåsehud-promo om finalen se denne snutten.

Cupfinalen 2011: Preview dommerkvartetten

2011-11-03T12:52:00.006+01:00

Av Bears Island

Materazzia gratulerer Svein-Erik Edvartsen som har fått hedersbetegnelsen Cupfinaledommer! Med seg på linjene får han Odd-Jarle Larsen og Magnus Lundberg, fjerdedommer skal være Anders Johansen.

Grunnet historien til norske linjedommere (ja, vi bruker den termen her), så måtte vi først sjekke opp diverse bildearkiv på jakt etter ugunstige bilder. Det nærmeste vi fant var et bilde av Odd-Jarle Larsen (på face-profilen) på Champ Nou. Her står han sammen med en kamerat som har på seg Barcelona-skjerf. Larsen er derimot nøytralt kledd i dongeri og hvit t-skjorte. Nedtur eller opptur? Tja, det gleder oss jo å se at norske dommere lærer. Om du skulle være interessert i se bryllupsbilde av Magnus Lundberg kan du trykke her.

Men tilbake til Edvartsen. Han er født i 1979. Han debuterte som dommer i førstedivisjon da han var 23 år. Edvartsen har lenge vært regnet som Norges største dommertalent, men det har gått ned og opp på veien. Nå er han i hvert fall fremme ved et av hans delmål (får vi anta), nemlig den kongelige norske cupfinalen.

Vi vet ikke om han er Norges eneste dommer på twitter, men vi garanterer at han er verdens mest aktive fotballdommer på twitter. Er du på twitter må du følge @edvartsen. Her svarer han etter beste evne på spørsmål tilknyttet situasjoner og regler. Han er veldig imøtekommende og sympatisk sånn sett. I tillegg får du rede på hvor han til enhver tid befinner seg. Vanlige oppdateringer fra Edvartsen er: «Hamar», eller «Oslo», eller «Da settes kursen mot Nedre Eiker og Mjøndalen sammen med Magnus Lundberg, Ole Andreas Skogsrud Haukåsen og Mr. Lillebuen jr :-)». Eller den mer tidsfestede varianten: «15.37: Oslo S – Hamar». Veldig gunstig for eventuelle bailere som er ute etter hans samboer, da de vet at han ikke er hjemme. Neida.

Ut fra twitter får du også rede på hans personlige favoritter. Som at han liker Torsdag kveld fra Nydalen, julebrus fra Hamar og Lillehammer Bryggeri og Bianca i Idol. Men også de gangene han har hatt en hyggelig kveld med Birgitta og en familie som bor på Biri.

Men først og fremst er han dommer. En dommer som for et par sesonger siden opplevde massiv kritikk. Blant annet fra Kjetil Rekdal, som gikk kraftig ut mot Edvartsen og mente han blåste straffespark i hytt og pine. Edvartsen har to kvalikkamper fra Uefa-cupen på samvittigheten, i 07 og 08. Denne sesongen har Edvartsen vært stabilt god i Tippeligaen og blir dermed belønnet med cupfinale.

Edvartsen har kun dømt ett straffespark og gitt ett rødt kort i Tippeligaen denne sesongen, om vi skal tro tallene vi har funnet.

Brann var laget som fikk straffesparket, noe som skjedde borte mot Haugesund. Ellers har han denne sesongen dømt Brann i fire kamper i Tippeligaen. Dette har gitt Brann to seire, en uavgjort og et tap. Aalesund har han kun dømt i to kamper, tap og uavgjort var Aafk sin fasit etter de kampene. Fire av fire gule kort i de kampene gikk til Aafk. Fra Branns kamper med Edvartsen som dommer er fasiten noe mer lystig i favør Brann, 8 av 17 gule kort gikk til Brann.

Ellers kan vi lese ut i fra Edvartsens twitter-profil at han har ladet opp til cupfinale med Spa-hotell i Son, hvor han har trent og tatt boblebad og badstu.

Til slutt legger vi med en flott reportasje fra Fotballfredag (TVN MAX) sin youtubekanal. Den viser Edvartsen i opplæring av unge dommere under Norway Cup. Flotte greier!

Lykke til på søndag, Edvartsen!

Cupfinalen 2011: Preview Aalesund FK

2011-11-02T14:57:00.000+01:00

Skrevet av Kenny Koevermans.

Jeg skulle starte dette innlegget med å kritisere fordi Orry Larsen har nummer 10, og ikke Barrantes. Så kom jeg på dette.

Men uansett om han har nummer 31, vil Barrantes være nøkkelen til suksess til søndag. På banen vel og merke. De har jo en ganske stor nøkkel på sidelinjen også som heter Kjetil Rekdal. Materazziafavoritt Reka har ledet Aalesund til seier i Norgesmesterskapet en gang allerede, i 2009. Nå er han antakelig ekstremt klar for å gjøre det samme igjen. Den gangen ble Molde slått etter straffekonk. Vi regner med at han har forberedt sine gutter på en batalje som igjen kan ende med den sagnomsuste, legendariske, syndebukkfremkallende straffesparkkonkurransen.

Aalesund har vel strengt tatt hatt en helt grei sesong i år. I skrivende stund ligger de på niende plass. Dette stikk i strid med tipset fra Materazzias a-lag som utrolig nok tippet dem ned i Adecco. Vi fikk en kommentar på det tipset og det var; "Aafk rykker aldri ned. Kutt ut artikkelskriving i narkorus". Hehe...

Savnet av Aarøy og Lindegaard spesielt, har ikke vært så merkbart som man kunne frykte. Grytebust har gjort det bra i målet, og ble forleden belønnet med en plass i det nye U23-landslaget. Her ble han tatt ut sammen med Orry Larsen som fortjener plassen nærmest utelukkende på grunn av det deilige målet mot Vålerenga. Jeg ser også for meg at Rekdal allerede nå har bestemt at Orry Larsen skal bli matchvinner i cupfinalen. Det la han grunnlaget for etter Vålerengakampen hvor han mente at det var på tide at Orry scoret ettersom han hadde skutt ned nok fugler fra før...

Digresjon: Jeg så for meg et herlig FM-scenario da jeg leste om intervjuet til Rekdal.

Journalist: Du må ha vært i skyene da du så målet til Orry Larsen?
Manager: Orry har skutt ned nok fugler på stadion her før. Så denne scoringa veide opp for alle bommene han har hatt.

"Orry Larsen er forvirret etter dine kommentarer etter forrige kamp"
"Orry Larsen vurderer fremtiden"

Hopper elegant videre til cupfinalelåten. Fant denne fra Terje Sporsem.

Lar den være ukommentert.

Materazzia har faktisk vært på Color Line (ikke fergene, men stadion) i år og sett Aalesund spille mot Ferencváros. Det var en litt kjølig, men ellers trivelig opplevelse. Det vi opplevde der var jo at Barrantes var soleklart den beste spilleren på banen, og vi syntes det var rart at ikke noen større klubber hadde hentet ham allerede da. Med sitt flagrende hår hadde han kommandoen gjennom hele kampen. Driblet, løp, skjøt og distribuerte. Og sånn må han spille mot Brann til søndag også, om det skal bli Aalesundseier.

Dette er en vanskelig cupfinale å spå. Men jeg tror at Brann kan få det tøft dersom Aalesund scorer først. Rekdal er kynisk nok til å ri det hele i land. Men da må han komme opp med en god plan for å tøyle Austin og pakke inn Ojo. Tror jeg han har en god plan for det? Ja.

Good Luck AAFK! I morgen skal vi tar for oss dommerne her på Materazzia. Så ses vi på Ullevaal da vet dere.

Cupfinalen 2011: Preview SK Brann

2011-11-01T16:03:00.004+01:00

Skrevet av Highhill

En dårlig generalprøve gir god premiere, sies det på teateret.
For Branns del får vi ikke håpe at det motsatte gjelder i fotballen, etter demoliseringen av Rosenborg på søndag.

Det er liten tvil om at Brann vil ta med seg et lass eller to med selvtillit til Ullevaal, og da snakker vi ikke om Lass Diarra. Hva skulle vel Brann uansett trenge ham til når de har Rudolph Austin? Spørsmålet er hvordan Brann takler det å være knappe favoritter etter å ha slått fra en underlegen posisjon i hele år.

Brann gikk inn i årets sesong med en negativitet rundt seg og et nedrykks-spøkelse hengende over seg. Medier langet ut og mange hadde Brann i bunn to på årets tabelltips. Et utvidet Materazzia-råd følte seg rebelske når vi tippet Brann så høyt som en 9. plass, men så feil kunne vi ta (som vanlig).

Brann har løftet seg høyere enn alle trodde på forhånd, og på tross av veldig svingende prestasjoner har de spilt mange gode kamper og ligger for øyeblikket på 4. plass på tabellen. Ledet an av den gudbenådede Kim Ojo (gammel Hattrick-referanse, for de av dere som tok den) og Guastavino skal de ut å bekjempe de oransje horder på søndag. Og nettopp disse to spillerne vil bli avgjørende for et Brann som av og til sliter med å finne den offensive nøkkelen. Klarer de å stoppe Barrantes, i tillegg til å få i gang Ojo/Guastavino, vil mye ligge til rette for SK Brann sitt syvende cup-gull.

Dessverre tror jeg at Branns største fiende i denne kampen blir seg selv og forventningene fra hjembyen. Et Bergen som har troen på noe stort er skumlere for Brann enn et hvert spisspar som kan oppdrives i Norge. En fersk meningsmåling utført av BT viser at 68% av bergenserne tror på cupfinaleseier. Det er et skummelt tegn for SK Brann. Klarer derimot Brann å prestere nært toppnivået sitt tror jeg ikke taktikeren Rekdal og resten av Aalesund klarer å nedkjempe Brann.

Cupfinalesang
Det har selvsagt blitt laget en liten bråte med cupfinalesanger, som seg hør og bør. Vi velger allikevel å trekke ut to sanger som nok er de mest profilerte. Fjorden Baby! og Den 12. Mann står bak de to. Det er mulig vi har valgt "feil" sang fra Den 12. Mann, men det får dere bare leve med, denne har blitt hausset nok i BT til at den får spalteplass her.

Den 12. mann sin cupfinalesang "Bergen Te Eg Dør" prøver seg på et slags Pouges-inspirert sekkepipe-sound med en klar Fairytale of New York-referanse. Man kan vel også si at den 12. mann har lagt seg på en linje med kanskje topp 5-fotballhymner i verden, nemlig den magiske Köln-hymnen til Höhner . Om det funker? Jeg vipper mellom å hate at de har ødelagt en av mine favorittsanger, og å elske sangen på grunn av dette. Lytt og ha din egen mening, er enklest sånn.

Fjorden Baby! har også lagt seg i selen for å støtte laget sitt, og resultatet er en ny versjon av kult-klassikeren World In Motion sunget av New Order og rappet av John Barnes før fotball-VM 1990. Brann-versjonen av samme låt heter Republikken og det er Rudolph Austin og Kim Ojo som får det ærefulle oppdraget å rappe i avslutningen av sangen. Sangen kan du høre her .

Twitter-Bergen tror
En kjapp runde med "4-på-Twitter" hører selvfølgelig også hjemme i en slik forhåndsblogg om et av lagene. Vi spurte enkelt og greit om hvordan de tror Brann gjør det på søndag.

@ACMilan90: Veldig nervøs. Ikke bare sliter vi ofte mot Aafk, men Reken har det med å vinne når han må. Ojo (som vanlig) nøkkelen. SKAL vinne for Torp (Her skal det egentlig stå et hjerte-tegn fra ACMilan90, men dette måtte fjernes etter kluss i html. Jour.anm.)

@RunarLE: Tror det blir veldig jevnt. Rekdal er en slu rev når det gjelder det taktiske spillet. Brann skal være fav. når alt er medregnet. 53%-47%. Hadde det ikke vært for gårsdagen (RBK-kampen, jour. anm.) hadde jeg ment at Aafk var favoritter. Men jeg er alt veldig lite optimist med Brann :)

@MoVoJo: Er vanskelig å spå. Har nøkkelspillerne dagen kan vi slå alle, men Reka pleier å ha et godt tak på Brann. SKB sliter vanligvis mot lag som tvinger dem til å spille mot etablert forsvar. Viktigste for SKB blir å få tak på Barrantes. Tipper at vi enten vinner 2-1 eller at vi vinner på staffer.

@TormodBA: Brann vinner. Laget har flere kvalitetsspillere enn Aalesund, og har de dagen, slik jeg tror, hjelper det ikke med coaching i verdensklasse.

Vi takker twitter-Bergen for svar og ønsker et hjertelig lykke til med cupfinalen for supportere av begge lag. I morgen fortsetter oppladningen med preview av Aalesund. Følg med!

Mandagsspalten S#3E#11

2011-10-31T11:59:00.004+01:00

Skrevet av Bears Island, Kenny Koevermans og Highhill med innspill fra Eivind Bisgaard Sundet og 101greatgoals.com.

Ukens mål
Simao sendte Besiktas opp i 1-0 mot Fenerbache i helgen med denne kanonen fra 25 meter. Vakkert!

I den rumenske cupen vant Petrolul Ploiesti 1-0 borte mot Astra Ploiesti i uken som gikk. Alexandru Buhusi brenner til fra langt hold. Den sitter den, vet dere. En deilig matchvinnerscoring!

Christoffer Drazan druzer til på hel volley for Rapid Wien mot Reid i cupen. Og ballen fyker inn i korset. Herlig scoring.

Uheldigvis for Rapid Wien holdt ikke Drazan sin druzer til avansement i cupen. Reids Anel Hadzic banket til på uforståelig hard manér i ekstraomgangene og sikret 2-1-seier for bortelaget.

Ukens kretsmestere
Gjesteblogger og #fredagslistens far, Eivind Bisgaard Sundet, kom med dette innspillet forleden ("Dette må med i spalten!", fikk vi ettertrykkelig beskjed om). Mandalskameratenes G14 lag tok hjem kretsmesterskapet i sør i uken som gikk etter 4-3 over Start. Ifølge Lindesnes Avis måtte det Golden Goal til for å kåre en vinner, og MK trakk det lengste strået etter en scoring av Stian Kile. Et par ting er interessant med dette MK-laget. Mandalsnestor Sundet mener at MK aldri har vunnet et kretsmesterskap for G14. Av det kan vi lese at det lukter talent av laget. En annen vill greie er at på laget spiller FIRLINGENE Wichne. Amund, Eirik, Torje og Idar Wichne spiller alle på MK's G14. En tredje ting er at laget trenes av Endre Thompsen. Materazzias Kenny Koevermans spilte en del kamper mot han som guttespiller og er klar på at Endre er en av de beste han har spilt mot. Vi gleder oss til å følge dette MK-laget videre!

Ukens symbolbærer
Viktoria Plzen symboliserer hvor langt nede skandinavisk fotball er. De symboliserer også hvor lite bevisste skandinavisk fotball er på akkurat dette. Da Rosenborg og FCK i tur og orden møtte Viktoria Plzen, var tonen at dette var god trekning. Da Rosenborg og FCK i tur og orden røk ut mot Viktoria Plzen, var tonen særdeles skamfull. Her er uansett et helt magisk mål fra Milan Petržela på Viktoria Plzen (med litt rock i bakgrunnen).

Ukens seriemester
Vi gratulerer Molde med seriegull i Norge. Endelig, Daniel Berg Hestad, endelig!!

Ukens tenåring
Jordan Ibe, eller Jordan Ashley F. Ibe som wiki mener er hans fulle navn. F., liksom... Lurer på hva den står for? Francis? Forest? Uansett. Tilbake til saken. Jordan Ibe er femten år! I helge debuterte han fra start for Wycombe mot Sheffield Wed. Han scoret selvfølgelig.

Ukens Ian Harte
Xherdan Shaqiri er gutten som flere storklubber sikler etter. Han kan mer enn å løpe fort fremover med ballen. På lørdag scoret han et nydelig klassisk frispark, over muren og i nærmeste hjørnet. Vi liker det, selv om navnet er fryktelig vanskelig.

Ukens missekåring
På TV2 fikk vi se gullgliset til Andy Cole da han måtte smile av Hennesseys gode spill i første omgang mot Man City på lørdag. Men the power of the jinx er stor. I andre omgang roter han vekk Wolves mulighet til å kapre et poeng på Etihad.

Det er vanskelig nok å spille borte mot Porto på Estadio do Dragao. Da hjelper det heller ikke når Lorenzo Melgarejo og en annen Pacos Ferreira-forsvarer spiller ping pong i eget felt med selvmål som resultat.

Ukens hattrickeers
Ja, vi følte oss tvunget til å hente frem denne gode gamle kategorien etter ukens kamper. I midtuka smalt Antonio Nocerino inn tre mål da AC Milan banket laget fra skinkebyen 4-1. Hans andre mål var relativt snacks. Halv volley i korset. For å se alle målene, trykk HER. Neymar scoret likegodt fire mål da Santos vant 4-1 over Atlético Paranaense. Seydou Doumbia fortsetter å øse inn mål for CSKA Moskva. Denne gangen scoret han tre mot Spartak Nalchik. Dermed har han åtte mål på de tre siste kampene. Noen husker sikkert Besart Berisha som var innom Rosenborg. Nå spiller han på Brisbane Roar, og sto for noe vi bare kan anta er det kjappeste hattricket i A-leagues historie. Fem minutter og tretti sekunder bruker han på å sette tre mål bak Adelaide-målvakten! Også i Romania var det hattrick i uken. Vaslui-spissen Wesley Lopes da Silva scoret tre mål mot Targu Mures. Åja, og Messi da.

Ukens reddende tackling/Phil Babb
Det var storkamp i Ekstraklasa i helgen, da Lech møtte Legia. Det sto 0-0 og klokken tikket inn på overtid da Luis Henriquez hadde denne sjansen for Lech. Legia-forsvarer Jakub Wawrzyniak var derimot villige til å ofre seg for å få med seg et poeng hjem til hovedstaden.

Ukens facebookgruppe
Make zonal marking a criminal offence. Jepp det er navnet på gruppa som Chris Corbett opprettet i sin tid... Argumentasjonen for statementet er litt utydelig:
please sign my petition, which ever team you may support to banish zonal marking to history once and for all. it is an embarrasment to football...an embarrassing way to win and a retarded way to lose

Ukens Guinness-rekord
Jone Samuelsen ble verdenskjent som den som scoret med verdens lengste heading. Nå har han allerede fått uventet konkurranse av Ryujiro Ueda fra Fagiano Okayama som presterte å score på denne i helgen. I våre øyne er juryen fortsatt ute på hvem sitt mål som er lengst unna, men en god prestasjon er det! Vil du sammenligne finner du Jone sitt mål her

Ukens og ellers da...
Groningen slo Feyenoord hele 6-0 i Nederland. Den 20 år gamle og 190 centimeter høye Sør-Koreanske spissen Suk Hyung-Jun scoret to i den kampen.

Ukens Beckham
Hans Backe sin offsidelinje slo fundamentale sprekker da David Beckham slo en høy gjennombruddspasning med skru til Mike Magee. Det var kampens eneste mål og LA Galaxy har alle tiders sjanse for å avansere til, det som enklest kan kalles, semifinalene i MLS-sluttspillet.

Ukens reklame
FIFA 12 med en gjeng av gode fotballspillere.

Fredagslisten #28

2011-10-28T14:02:00.001+02:00

Skrevet av Bears Island og Kenny Koevermans, etter idé og innspill av Eivind Bisgaard Sundet.

Nå for tiden kan ingen follower av engelsk fotball unngå å ha et forhold til Manchester City. Til og med hvis du er anti-anglofil i fotballsynet har du antakelig en mening om klubben. Fansen elsker den, elsker at de igjen kan kjempe om gull og heder, elsker å slå United. De andre er mer sånn anti-Chelsea-esque-jævla-kjøpelag-HATER-dem i holdningen til de blå fra Manchester. Men en ting er sikkert. De røsker opp etablerte sannheter i toppen av Premier League for hver kamp de spiller feiende flott fotball med et vanvittig stjernegalleri. Og det er nettopp stjernegalleriet vi skal ta for oss - og noen som var der før stjernegalleriet ankom. Noen klubber har rett og slett flere enn andre som bidrar til de morsomme OOOG til de pinlige utenomsportslige historiene. I dagens liste har vi tatt for oss noen av Citys spillere og deres eskapader på og utenfor banen.

Topp 6 ville Cityspillere

6. Barry, Hart, Johnson og Given
Det er jo ikke enestående i fotballverdenen at spillere er glade i en drink eller to. Og dette er jo mest gøy, spesielt for de som fikk profilerte fotballspillere på besøk. City var ikke med i Ligacupen den gangen sånn temmelig nøyaktig for et år siden, og dermed fikk spillerne fri i noen dager. Noen av dem dro til St. Andrews for å spille golf. Og gå på fylla, seff. Ikke så lurt kanskje å havne på nachspiel på et studenthjem eller hva det er. Spesielt ikke i disse videokameratelefon-tider. Vår sjetteplass er delt mellom Barry, Hart, Johnson og Given. Lurer på hva de tenkte på. At det IKKE skulle ende opp på youtube...?

5. Micah Richards
Ryktene sier at Richards har modnet de siste årene. For noen år tilbake distribuerte han en film rundt til venner som inneholdt ganske eksplisitte bilder av han selv, en kamerat og ei jente. Vi får håpe at noen har banket litt vett i skallen til unge Richards siden da.

4. Carlos Tevez
Vi skal ikke disse for mye disse fotballspillerne som sliter med motivasjon. Det er jo en jobb som alt annet, og det er lov å være lei (Ikke ironi, faktisk - det er jo lov det). Men et sted må det gå en slags grense. Vi skal ikke engang gå inn på Kia Joorabchian eller alt som skjedde i West Ham/Man Utd. Vi skal bare nevne at Tevez er en gudbenådet fotballspiller som av en eller annen grunn har en egen evne til å havne i kok/haus-situasjoner (Oi, glemte at vi ikke skulle nevne Kia Joorabchian). Du kan ikke nekte å komme innpå når du sitter på benken i en Champions League-kamp. Det går bare ikke. Vent. Det var selvfølgelig tolken sin feil.

3. ~~Kilo~~ Kolo Touré
Som Manchester City-spiller har man tilgang på noe av det beste medisinske og fysiske støtteapparat som fotballverden kan oppdrive. City har til og med kjøpt inn kokken til Man Utd (judas). Uansett. Da Kolo Touré ville bli kvitt et par kilo søkte han ikke råd hos det ekstremt kompetente støtteapparatet rundt klubben. Neida, han gikk til kona si og lurte på om hun hadde noen slanketips. Det hadde hun jo, problemet var bare at slankepillene inneholdt et stoff som sto på dopinglista. Seks måneder på sidelinjen var dommen. Vi får håpe han holdt seg i form på naturlig vis den perioden.

2. Joey Barton
Det er noen år siden han var der, men han bet godt i fra seg. Vi bruker wiki og oppsummerer City-karrieren. Han skulle debutere i andre omgang mot M'boro i 2002, men han hadde rotet bort drakta på benken i første omgang. Han fikk sitt første røde kort etter å ha kranglet med dommeren i pausen(!). Han forlot stadion før en kamp, da han ikke var med i laget. Ifølge wiki startet han en "ten men brawl" i en vennskapskamp mot Doncaster. På julefesten i 2004 stumpet han en sigar i øyet på Jamie Tandy (en ungdomsspiller), og klubben truet med å sparke Barton. Resultat: £60 000 i bot. Sommeren 2005 ble han sent hjem fra treningsleir i Asia etter å ha angrepet en 15-år gammel Everton-fan. Resultat: £120 000 i bot og sinneterapi. Januar 2006 leverte han transfersøknad, altså ett år etter han ble truet med sparken. Søknaden ble ikke innvilget og et halvt år etter signerte han ny kontrakt med City. A two-way-love-affair. Høsten 2006 viste han rompa til Everton-fansen da City utlignet på overtid. I desember 2006 fikk han det andre røde kortet i karrieren, etter en sen to-fots takling. Han uttalte seg kritisk til enkelte engelske landslagsspillere som hadde gitt ut selvbiografi etter VM-2006, og mente de tjente penger på landslagets mangel på suksess. Han har blitt arrestert for overfall mot en taxisjåfør, men ble frikjent. I april 2007 kritiserte han egne lagkamerater, hvilket gjorde at manager Stuart Pearce forbød han å snakke mer til media. Etter å ha banket opp Ousmane Dabo på trening fikk han en ny bot av City på £100 000, han ble suspendert av City resten av sesongen. Senere ble han siktet og tiltalt for ugjerningen. Fire måneder betinget fengsel og 200 timer med samfunnstjeneste lød dommen. Joey, du Joey!

1. Mario Balotelli
Oh Balotelli he's a striker...
He's good at darts / He's allergic to grass
but when he plays / He's fucking class.
Drives round Moss Side / with a wallet full of cash
Can't put on his vest / But when he does he is the best
Goes into schools / Tells teachers all the rules
Sets fire to his gaff / With rockets from his bath
Doesn't give a fuck/ Cos he did it for a laugh
Runs back to his house / For a suitcase full of cash
Oh Balotelli he's a striker...

Dette er den siste versjonen av den deilige Balotelli-chanten. Den oppsummerer det meste av de utenomsportslige overskriftene Balotelli har klart å skape på, ganske nøyaktig, én sesong i City. Men de har glemt parkeringsbøtene hans. Og tidligere i høst hadde han med seg en iPad på innbytterbenken til Italia under møtet med Færøyene... Vi må ikke glemme at han før dette har spilt tre sesonger i Inter og var kjent for ~~litt~~ galskap allerede da.

Jerv klare for 2. divisjon

2011-10-24T22:15:00.003+02:00

Skrevet av Kenny Koevermans.

Mens andre fotballinteresserte i dag nøt en Bojan Zajic spesial og en Petter Orry Rivaldo Larsen på TV befant Materazzia seg på Levermyr Stadion i Grimstad for å følge Jervs vei mot 2. divisjon. Utgangspunktet var relativt greit. Skade (ja, laget heter Skade) kom på besøk med fiffige 21-131 i målforskjell så langt i sesongen. Jerv måtte minst ha uavgjort for å sikre seg opprykket.

Etter fire minutter var det vel strengt tatt over. Aidin Sohrabi gikk høyt på bakerste da corneren ble slått inn og stanget inn 1-0. Dette var Jervs mål nummer 100 i årets serie. Da elleve minutter var spilt ekspederte Steven Cardoso et innlegg fra en god Steinar Berås i mål med pannebrasken. Og etter sytten minutter sto det 3-0 da Jan Jenssen kunne løpe ballen i tomt bur etter å ha blitt spilt på blank goal av Wilhem Pepa. En skikkelig FIFA-scoring.

Noen minutter før pause kom trøstemålet til Skade da deres nummer 10 løp fra halve Jerv nedover venstresiden og satte ballen i mål. Eks Fredrikstad- og Startspiller Tommy Runar var på ballen, men kunne ikke forhindre at den snek seg ned i hjørnet. 3-1 sto seg til pause og Jerv hadde stø kurs mot 2. divisjon.

Etter pause fortsatte enveiskjøringen og Tobias Olsvik la på til 4-1 med sitt mål nummer 29 i årets serie. Aidin Sohrabi ble deretter tomålsscorer da han satte inn 5-1 på en ny corner. Erik Christopher Pedersen fastsatte sluttresultatet til 6-1 da han ikke gjorde noen feil alene med keeper.

En lokal jury kåret Aidin Sohrabi til BB, og det var nok på grunn av de to målene. Materazzias utskremte heller mot Steinar Berås som den beste, som sammen med både Pepa og Olsvik var konstante trusler mot et Skadeforsvar som tross alt ikke hadde allverdens å spille for.

Materazzia noterte også at eks Skeidspiller Andreas Hagen spilte midtstopper med et kledelig nummer 10 på ryggen og at kaffe- og vaffelprisene på Levermyr Stadion har holdt seg stabile i mange år. Jervkeeper Runar hadde ikke mye å gjøre i løpet av kampen og hadde kledd seg i stilongs for anledningen. Etter kampen var han lettet og glad for at de hadde klart det.
-Nå er jeg en glad mann. Det var deilig å kunne avgjøre det selv og ikke være avhengig av andre, sa han til Materazzia etter en obligatorisk ”We are the champions”.

Vi gratulerer Jerv med opprykket og Aust-Agder med et lag i 2. divisjon fra og med neste sesong!

Mandagsspalten S#3E#09

2011-10-24T11:07:00.000+02:00

Skrevet av Bears Island, Kenny Koevermans og Highhill. Med hjelp fra 101greatgoals og Dirty Tackle.

Ukens mål
Kevin Prince Boateng i Champions League-kampen mot Bate Borisov. Skuddet i seg selv er fint, men det mottaket i forkant er jo helt drøyt. Estetikk, ren estetikk.

Adam Moffat brenner til fra 150 meter og ballen går i korset den. FIELD GOAL!! Houston Dynamo tok seg av LA Galaxy med hele 3-1 i denne kampen i MLS.

Alan Osório da Costa Silva, eller bare Alan, kommer nesten alene for Braga mot Feirense og chipsparker(?) ballen i en vakker bue over keeper og i mål via stolpen. Artig utførelse og teknikk.

Så har vel alle sett suseren til Pavlyuchenko. Men hvis dere ikke har gjort det, kan dere trykke her.

Ukens Oh no you didn't
Marcelo og C-Ron; dette er feil på så altfor mange plan. Kommer nesten opp på siden av Markus Henriksen og resten av RBKs rockeband-feiring. Ja, dette tenkte vi da vi så feiringen. Så kom det oss for øre at de imiterte og drev gjøn med Neymar, som prøvde seg med denne dansen én måned tilbake i tid.

Ukens frekkas
Heldigvis kan C-Ron underholde med en fotball også. Han velger å fullføre sitt hattrick på 14 minutter på denne hælige måten, eller med en Zlatan-kläckare som de sier i Sverige.

Ukens Christian Wilhelmsson
Bryan Ruiz chipper elegant over Tim Howard. Nydelig.

Fb.com/1Goals - Fulham 1-1 Everton, Bryan Ruiz... by XpressGOAL365

Ukens debutant
Erik Lamela. Romas store signering i sommer. Cirka €19m svidde de av. Han skal være fremtiden og har i likhet med resten av Romas prosjekt en del press på seg for å lykkes. 19 år gamle Erik Lamela brukte seks minutter og 57 sekunder på å skru ballen opp i lengste kryss.

Ukens pasning
Ever Banega slår helt strålende gjennom til Soldado. Soldado gjør som han pleier å gjøre, scorer mål.

Ukens spill
Beklager, men vi kommer ikke helt utenom den syke matchen på Old Trafford. Spesielt ikke når man har kreative hjerner som David Silva på banen.

Ukens "jeg løper rett frem"
Vi mener å huske at John Arne Riise hadde et lignende mål for Liverpool mot Tottenham(?) ei gang. Hvor han fikk ballen fra en corner og stormet i angrep. Riise skjøt selvfølgelig i mål fra midtbanen. Jefferson Farfan stormet derimot rett frem til han var langt innenfor 16-meteren før han avsluttet.

Ukens gjennomgående reaksjon
Vi lar Joey Barton representere de som ikke så Manchester-derbyet. Er det "Six one for fucks sake" han sier?

Ukens brassespark
Det var en del brassespark denne uken også, men vi tar kun med dette. Fra treningsfeltet til Man City. Joe Hart oppfører seg som Zlatans dobbeltgjenger i alt han foretar seg her. Vi anbefaler forøvrig youtubekontoen til City. Mye trivelig der.

Ukens selvmål
Celtic-spilleren Cha Du-Ri, hvis navn høres mer ut som en tekststrofe fra sound of music enn en fotballspiller, scoret dette nydelige selvmålet borte mot Rennes. Tettey følger ballen heeeeelt inn i mål.

Ukens "og ellers da"
Manchester City slo Manchester United 6-1 på Old Trafford. De scoret tre mål fra 90. minutt og ut. Mancini, da! Var dette så lurt? Man skal ikke sparke en mann som ligger nede, bare gå stille forbi. Her lukter det en Sir som kommer til å gjøre alt for revansje i motsatt oppgjør. Man ønsker ikke å ha en tent Sir på nakken.

I vår la vi vår elsk på Maximilliano Moralez i Velez Sarsfield. Ikke på grunn av navnet, eller litt, men mest fordi han er 160 centimeter høy. I sommer gikk han til Atalanta, og i går scoret han to mål da Parma ble bekjempet i skinkebyen.

I Spania fortsetter Levante å imponere. 3-0 borte mot Villarreal er imponerende uansett hvordan Villarreal spiller for tiden. Levante har en defensiv femmer med en gjennomsnittsalder på nivå med norsk pensjonsalder. Resten av laget er akkurat kommet i midtlivskrisa.

Moa er blitt verdens beste straffeskytter og ender opp i Bayern neste sesong. En annen som scorer litt mål er Seydou Doumbia i CSKA Moskva. Han er toppscorer i CL sålangt, og i helgen scoret han hattrick borte mot Anzhi. CSKA vant 5-3 likegodt. CSKA ligger to poeng bak Zenit når to kamper gjenstår av del én av denne russiske sesongen, som er litt lenger enn normalt. Zenit vant forøvrig borte mot FK Rostov. Det første målet var finfint.

Ukens kategoriløse
Mario Balotelli. I en klasse for seg selv. Er det noe han ikke kan gjøre? Vi legger med denne som et hyggelig gjensyn.

Ukens teambuilding
For noen uker siden var grilling aktiviteten, nå var det go-kart. Ingen trodde vel at C-Ron skulle vinne dette etter den noe uheldige episoden i Manchester for et par år tilbake.

PS: Andrey Arshavin har visstnok fått lappen, han annonserte det stolt her en dag, men la samtidig til at det var på andre forsøk. Ydmykt gjort.

Ukens retro
I uken som reiste Bayern München til Napoli, hvor de slapp inn sitt første mål siden forrige gang de var der. Det var UEFA-cupen i 1988/89-sesongen og Napoli vant kampen og hele turneringen. Under følger en video med oppvarmingen til vertenes store stjerne. Vi takker @erikniva for å ha servert oss denne godbiten på hans blogg.

Ukens retroreklame
Aaaa....gode minner!

Fredagslisten #27

2011-10-21T11:57:00.000+02:00

F.K. OSLO

Skrevet av Eivind Bisgaard Sundet.

Jeg har sett Grand' Place i Brussel
og Syntagma i Aten.
Rundt Rockefeller Center så jeg alle New Yorks jenter
løpe rundt på raske ben.
Men en trekkfugl vender tilbake!
Om ikke annet så på trass ...
Jeg fant veien hjem for å se igjen
Alexander Kiellands plass.
Lillebjørn Nilsen

I det siste nummeret av Josimar har undertegnede en kronikk om Vålerenga. I den forbindelse ble det gjort litt research angående hvor mange spillere Oslofotballen har produsert de siste årene. Ved starten på årets sesong var det etter mine beregninger 55 spillere som enten spilte i andre eliteserieklubber enn Vålerenga eller befant seg som profesjonelle i utlandet. Det hører med til saken at jeg ikke har tatt utgangspunkt i selve bygrensene til Oslo, men bruker et utvidet stor-Oslo, hvor omland som Follo, deler av Romerike og Asker og Bærum er inkludert. En av påstandene mine fra Josimar er at 99 av 100 spillere fra Osloområdet helst vil spille i Vålerenga, da klubben innehar en hegemonisk posisjon i området. Jeg er klar over at dette er en påstand som kan diskuteres, men for å underbygge min posisjon vil jeg gi et lite eksempel. En av spillerne på dagens liste har en epost adresse som ikke levner særlig tvil om at Vålerenga er laget han holder med, men selv med flere Tippeligaklubber på CV'en har han aldri spilt for Vålerenga selv. Det er for øvrig 12 spillere fra Skeid på denne listen, og da er spillere som er i dagens Vålerenga utelatt. Tenk litt på det! Dette er lista over the ones that got away. Disse som Vålerenga kunne tilbudt kontrakter og gjort til sine egne i den (relativt sett) eneste satsende fotballklubben i Oslo.

F.K. Oslo er satt opp i en 4-2-3-1 formasjon.

1 Adam Larsen Kwarasey (Godset)

2 Håkon Skogseid (Viking) 5 Thomas Rogne (Celtic) 4 Kjetil Wæhler (Aab) 3 Jonathan Parr (Palace)

6 Mikkel Diskerud (Stabæk) 8 Henning Hauger (Hannover)

7 Daniel Braathen (Toulouse) 9 Jo Inge Berget (Molde) 11 Mos (Tromsø)

10 Moa (Hannover)

Benken: Ungdommen
Andre Hansen (Odd)
Mads Møller Dæhli (Manchester United)
Ohi Omoijuanfo (LSK)
Omar Elabdellaoui (Manchester City)
Etzaz Hussain (FFK)
Flamur Kastrati (Twente)
Joshua King (Manchester United)
Jørgen Hammer (Stabæk)
Kim Skogsrud (Rangers)
Tom Skogsrud (Rangers)
Abdisalam Ibrahim (Manchester City)

Kanskje noen vil kommentere og sette opp et eget lag? Under følger hele lista av spillere.

Hele lista
Jørgen Horn - FFK (Kjelsås-Vålerenga)
Etzaz Hussain - FFK (Langhus)
Alexander Ruud Tvedter - FFK (Langhus)
Thomas Holm - Molde (VIF)
Jo Inge Berget - Molde (Hadeland-Lyn)
Hassan El Fakriri - Brann (Lyn)
Bjørnar Holmvik - Brann (Grei – Stabæk)
Carl-Erik Torp - Brann (Kolbotn – Manglerud/Star)
Jørgen Hammer - Stabæk (Bærum)
Morten Morisbak Skjønsberg - Stabæk (Bærums Verk)
Mikkel Diskerud - Stabæk (Frigg)
Fredrik Brustad – Stabæk (Lyn- Ullern)
Torstein Andersen Aase - Stabæk (Nordstrand)
Erik Benjaminsen - Stabæk (Hauger FK)
Frode Kippe - LSK (Kolbotn)
Erling Knutzon - LSK (Lyn – Ullern)
Ohi Omoijuanfo - LSK (Holmlia)
Mattis Bolly - LSK (Holmlia)
Ruben Gabrielsen - LSK (FK Toten – Gjøvik/Lyn)
Adam Larsen - Stømsgodset ( Vålerenga)
Simen Stamsø Møller – Tromsø (Skeid – Kjelsås)
Kim Andre Madsen - Strømsgodset (Lyn –Grei)
Omar Elabdellaoui - Manchester City (Skeid)
Daniel Braaten - Toulouse (Skeid)
Kim Skogsrud - Glasgow Rangers (Skeid)
Tom Skogsrud - Glasgow Rangers (Skeid)
Flamur Kastrati - Twente (Skeid)
Ola Kamara - Strømsgodset (Frigg –Stabæk)
Daniel Fredheim Holm - Rosenborg (Skeid)
Nicolay Schrøder -Ipswish (Skeid – Frigg)
Edvard Skagestad - Aalesund (Follo)
Jonathan Parr - Crystal Palace (Holmlia – Lyn)
Fredrik Carlsen - Aalesund (Vålerenga)
Andre Hansen - Odd (Skeid)
Håkon Skogseid - Viking (Stabæk)
Tomaz Sokolowski - Viking (Asker – Lyn)
Espen Olsen - Sogndal (Lørenskog)
Magnus Hjulstad - Sarpsborg 08 (Vålerenga)
Joakim Eyde - Sarpsborg 08 (Nesodden)
Erik Jonvik - Sarpsborg 08 (KFUM Oslo)
Glenn Roberts - Sarpsborg 08 (Vålerenga)
Kjetil Wæhler - Aab (Lyn)
Moa Abdellaoue - Hannover 96 (Skeid)
Henning Hauger - Hannover 96 (Stabæk)
Mos Abdellaoue - Tromsø (Skeid)
Thomas Rogne - Celtic (Bærum – Stabæk)
John Carew - West Ham (Lørenskog – Vålerenga)
Joshua King - Manchester United ( Romsås – Vålerenga)
Alexander Mathisen - Lierse (Vålerenga)
Abdisalam Ibrahim - Manchester City (Fjellhamar)
Pa Modou Kah - Al Khor (Vålerenga)
Steinar Strømnes - Åtvidaberg (Hadeland – Vålerenga)
Mats Møller Dæhli – Manchester United (Lyn – Stabæk)
Birger Madsen - Start (Skeid)

Mandagsspalten S#3E#10

2011-10-17T13:30:00.000+02:00

Skrevet av Kenny Koevermans, Bears Island og Highhill. Med hjelp fra 101greatgoals.com hvor vi henter disse vidunderlige videoene og linkene fra, samt Jacob Steinberg i The Guardian.

Ukens mål
For å starte litt kronologisk i ukens mandagsspalte, presenterer vi først noen herlige mål fra siste runde i EM-kvalikken. Først ut er hele verdens Antonia Cassano. Bråkebøtta Cassano som vi i Materazzia elsker. Det er ingentng å utsette på avslutterferdighetene i hvert fall. På hel volley etter et gjennomspill fra De Rossi som er så følsomt at det får folka i Extreme Makeover til å virke barske.

Ja, han puster og peser som en hval før hvert frispark. Ja, han står bredbeint og cocky for å vise seg at han er best. Ja, han uttaler at "the fans whistle at me because I'm good-looking" og "alle som liker fotball, liker meg." Men legg alt dette til side, så er han en fantastisk spiller. Det tilslaget han viste frem mot Danmark har vi sett før, men det tåler tidens tann. Vakkert fra C-ron.

Kim Källström viser også at han har stått igjen noen timer på treningsfeltet og banket inn frispark. Mot Nederland dro han denne lekkerbiskenen over muren og inn i nærmeste kryss. Spesielt deilig er tredje reprise, når man ser frisparket bakfra.

I avdelingen mål du ikke tror på før du ser reprisen finner vi Dare Vrsic fra Slovenia, som scoret kampens eneste mål for Slovenia mot Serbia. Vi fronter den her og nå som et av "verdens høyeste mål". Mascara sitt mål mot Palermo i 2009 er nok et par knepp høyere, men hvis noen vet om mål som har blitt scoret som har gått i en høyere ballbane enn denne, vil vi gjerne vite om det. Den stiger og stiger som et drop-kick i rugby, før den detter ned like under tverrliggeren.

Ukens brassespark
Tre ord. Bicycleta, Golazo og Fred.

Så skal vi en tur til Championship, som nok må være den nummer 2 ligaen i verden med høyest nivå. Årets Championship er rett og slett en bra liga. Ross McCormack spiller for Leeds. I forrige kamp gjorde han dette. Digg.

Den gamle spurs-legenden Helder Postiga leverer fortsatt varer med jevne mellomrom. Denne gang for Real Zaragoza.

Ukens soloprestasjon
Zinha som spiller for Santos Laguna i Meksikansk toppserie hadde hørt litt mye på Jason Derulo da han nektet å gi fra seg ballen før han satte den i mål.

Ukens frispark
Det er klart at nesten alle målene i ukens mål-kategori kunne vært med her. Det har rett og slett vært sykt mye frisparkmål denne uken. Under følger noen flere!

Det er alltid ledig i korset. Selv i keeperhjørnet. Ronaldinho med nummer 10 for Brazil. Vi liker det godt.

Det er lov å sette spørsmålstegn med draktene til Celtic. Fæleste vi har sett. Men utførelsen til Anthony Stokes er det ingenting å si på. Banker ballen i mål med innsiden!

Sebastian Larsson tar seg god tid etter at Webb har blåst. Tenker nok at denne skal jeg sette i korset. Som tenkt, så gjort.

Hosny skal ta frispark for Ismaily mot Petrojets i den egyptiske ligaen. Han ser nesten litt lei ut, men lefser likevel til fra 170 meter. Keeper rekker ikke reagere en gang.

Van Persie ville ikke være noe dårligere en Larsson på Emirates i går. Dermed dette målet.

Ukens leksjon
Det er nesten dårlig gjort av Spania. Men det er jo ikke akkurat toppklasse av Skottland heller som bare ligger og venter på at gjennombruddet skal komme. Vi lurer på hvordan Spania hadde klart seg mot 10 de Jonger med Buffon bakerst. Hadde sikkert blitt mange røde. Uansett. Spania er som en bokser i feil vektklasse. Skottene er livredde, står stille og løper rundt i tauene. Og da blir det til slutt mål. Eller knock out.

Ukens assist
Teófilo Antonio Gutiérrez Rocancio sender Colombia i ledelsen mot Bolivia med en utsøkt pasning i bakrommet. Teófilo er samtidig ukens kuleste navn. Og det hjelper når du legger inn søknad om å være med i Mandagsspalten.

Ukens assist-assist
Vi tar en tur til Milano. Zlatan vifter vekk motstandere med sin uimotståelige hestehale før han visper ballen over alle sammen til Aquilani som er på løp på bakerste. Han header den på tvers av målet og der dukker Antonio Nocerino opp og tapper inn ballen. Herlig. Vi gir Zlatan 75 prosent av dette målet.

Ukens oppvarming
Javier Hernandez tenkte nok at det han gjør på trening skal han også gjøre i kamp. Men den gang ei. Det var bare på oppvarmingen Hernandez fant nettmaskene ettersom Brasil slo Mexico 2-1 og scoret selv alle målene i kampen. Unge Chicharito gjorde dette på oppvarmingen da. Greit det.

Ukens og ellers
Noen mål finner vi ikke verdige videoer av og et som kan være verdt å sjekke ut er Jung Jo-Gook sitt trøstemål for Nancy i deres 3-1 tap mot Lyon. Trykk for link og spol til 37 sekunder. Jo-Gook blir ifølge Wiki kalt Patriot av fansen fordi han angivelig skyter like hardt som Patriot-missilen. Altså han skyter missiler. Balotelli hadde et frekt brassespark i helgen også. Det kan dere se her etter ca 1 minutt og 40 sekunder. I MLS nærmer de seg play-off og den amerikaniserte avslutningen av ligaen. Troy Perkins måtte se denne suseren fra Danny Cruz gå inn da Houston Dynamo slo Portland Timbers 2-0. Cruz spilte collegeSOCCER ved University of Nevada-Las Vegas og på hans wikiartikkel kan vi lese følgende: He was the first UNLV player to earn MPSF Newcomer of the Year honors in his freshman year in 2007, and was named to the all-Mountain Pacific Sports Federation first team after scoring five goals in 2008. Kool det.

Vi holder oss i MLS. Thierry Henry har dommerne mot seg og får sitt andre røde i Leskedrikktrøya. Det er klart at dette ikke er rødt, men hva er det Henry egentlig driver med. Han fyren ligger jo på bakken lenge før Henry er på han, så han kan vel i teorien bare løpe rundt. Uansett er VM-dommer fra 2006, Kevin Stott, ikke i tvil. Rett opp med det røde.

Litt MLS til. Kasey Keller husker sikkert de fleste fremdeles. Han står fremdeles i mål, eller nå nærmer det seg slutten. Keller blir 42 år i november og spilte i helgen sin siste hjemmekamp for Seattle Sounders. Som avskjedsgave fikk han bronseforgylte keeperhandsker, en motorsykkel og en firhjuling. USA!

Ukens umotiverte spissduo, men motiverte sitatmaskiner
Først ut var Zlatan med noen uttalelser som media tolket dithen at han var lei fotball. Deretter følgte Antonio Cassano opp under landslagssamlingen til Italia med å si at han kom til å gi seg innen tre år. Hvorpå han trøstet journalistene med "ta det med ro, bak meg kommer Balotelli."

Ukens retro
Vi holder oss i italia. De som lytter til The Guardians Football Weekly kjenner godt til James Richardson, aka AC Jimbo. Alle andre som er noenlunde oppdatert på den populærkulturelle verden kjenner til Elvis Costello. Under er en video fra da Richardson holdt engelske tv-seere oppdatert på Calcio, denne dagen med Costello som gjest. Deilig!

Ukens reklame/ ukens gåsehud/ ukens Materazziafavoritt
Vi ~~digger~~ elsker Beckham. Det er et forhold som varer 4-ever. Through sickness and Diego Simeone. Until MLS do us part.

Fredagslisten #26

2011-10-14T12:32:00.000+02:00

Av Bears Island

I anledning ferieavvikling i fredagsliste-redaksjonen blir det denne gang en litt alternativ liste. Egentlig er det ikke noen liste i det hele tatt, det er en liten vurdering av EM-play-off-oppgjørene som venter oss i movember. Det eksisterte egentlig en plan om å rangere oppgjørene, men de er faktisk like spennende på hver sin måte.

Portugal - Bosnia-Hercegovina
Det er to år siden disse lagene møtte hverandre i play-off til VM. Det var to durabelige kamper hvor Portugal endte opp med å trekke det lengste strået. Bohemen var fylt til randen med personer av bosnisk opphav under den siste kampen. Undertegnede ble nektet adgang i døra en halvtime før kampen grunnet plassproblemer. Det er passelig sjeldent ved kvalikkamper. Bosnia har et spennende lag, som virker bedre enn før. De hadde mulighet til å vinne sin gruppe med seier over Frankrike i siste kamp. Rapportene tilsier at de rundspilte Frankrike i en omgang, men det hjalp så lite ettersom de spilte uavgjort. Portugal har jo et på papiret sterkere lag, og har vel oddsen på sin side. Bosnia virker derimot å ha en sterkere moral enn på lenge. Vi setter pengene våre på Portugal og hjertet vårt på Bosnia.

Tyrkia - Kroatia
Tyrkia kom seg til play-off og styres av den overhypede Guus Hiddink. Kroatia er Kroatia, et land med så mye deilig balltalent at det ikke går an å mislike dem. Det samme gjelder forsåvidt for Tyrkia. Det er litt like ballkulturer dette, men Kroatia er kanskje hakket tøffere. Men begge lands fotballkulturer er fulle av tjuvtriks, på en elskverdig måte riktignok. Ok. Jevn og tøff batalje som neppe er over etter første kamp. Vi tror på Tyrkia, tror jeg.

Estland - Irland
Irland ble nektet VM-deltakelse av Martin Hansson og Thierry Henry. Denne gang er det Linni Meisters utkårede, Enar Jääger, og en foreløpig ikke oppnevnt dommer som skal stoppe irene fra et sluttspill. Selv om vi unner Irland en opptur (de har jo litt problemer i landet sitt), så hadde det vært morsomt med Estland i EM også. Vi antar at Aiden McGeady og Shane Long fikser dette for Irland.

Tsjekkia - Montenegro
En fallende kjempe mot et høyst elskverdig Montenegro. Dette kan bare gå en vei, det lukter 0-0 i første kamp. Det lukter 0-0 i andre kamp. Et lite stykke ut i ekstraomgangene mottar Mirko Vučinić ballen (med en silkemyk berøring) på venstresiden, cirka 25 meter fra dødlinja. Han drar av Theodor Gebre Selassie på høyrebacken og skjærer innover før han rapper til ballen. Ballen skrur rundt fem tsjekkere og suser inn i det lengste hjørnet. Sett det før? Vi gleder oss uansett til feiringen.

Norge-Kypros (post-EM-kvalikk)

2011-10-11T22:34:00.000+02:00

Da var kvalikken over for denne gang. Norge slo Kypros ~~9-0~~ 3-1, og da var det snipp snapp snute, elle melle, skipet går, stein mot papir, vi er ute.

Det som var mest kjipt i denne kampen var jo at vi ble dømt ut. Norge var jo på vei mot 9-0 akkurat i det den skotske linjemannen brutalt rev oss ut av drømmen med ikke å vinke når det faktisk var offside. Neida. Vi ble jo ikke dømt ut. Det var vel aldri noe tvil om at det hele var over før det begynte. Men når vi scorer mål og har åtte ni igjen, hvorfor feire scoringene i stedet for å hente ballen i målet og spurte hjem til egen halvdel?

Drillo får noen ledende spørsmål og svarer sedvanlig komfortabelt. Det er en relativt resignert stemning, og selv ikke Gonzo-Highhill finner den indre motivasjonen til å stille noen spørsmål på vegne av den utskremte bloggen Materazzia.

Drillo mente forøvrig å se prov på den gode gamle Carew.
Drillo er også åpen for både 442 og 451 i fremtiden. (Hvorfor ikke samtidig være åpen for 3-1-2-3-1, lurer vi på, men vi får oss liksom ikke til å spørre).

Når spørsmålsrunden ebber ut sier Drillo at det var veldig hyggelig å snakke med oss.

Vi synes Drillo er hyggelig også.

Dette ble bare rør. Og har dere lest hit, har dere lest hele dette innlegget.

Ses i Brasil 2014.

Live from the news room vol. 9.0

2011-10-11T19:54:00.000+02:00

Ja, dere ser tittelen her. I dagens dataalder og i anledning det ønskede resultatet blir denne vol. 9.0-versjonen forhåpentligvis oppladningen til TIDENES aften på Ullevaal Stadion.

Vi er tre stykker i dag, Bears, Kenny og Gonzo-Highhill. Får vi se og høre vårt Hunter S. Thompson-alibi i aksjon på pressekonferansen? Time will show. Vi har nå fått oss hver vår kaffe og har tatt av oss store vinterjakker for å fordype oss i lagoppstillingen inne på presserommet.

Og som vanlig har vi tatt for oss programmet. Vi ser at Hallen mener at Tippeligaklubbene har tatt store steg fram mot ein berekraftig økonomi de siste åra. Jaha. Og han takker for god innsats. Meget defensiv holdning mener vi da. Vi kan jo fortsatt gå videre!! Nuvel...

Over til laget. Utrolig nok har Drillo ikke lest bloggen fra tidligere i dag, og kommer ikke til å starte i en 3-1-2-3-1-formasjon (sukk). Derimot kommer han ut i en relativ safe 4-4-2. Og vi lurer på følgende: Landslaget har jo aldri fungert i 4-4-2, så hvorfor ikke prøve 3-1-2-3-1??

Men, det var laget. Vi stiler med Jarstein, Høgli, Demidov, Wæhler, Riise, Ruud, Tettey, Grindheim, Gamst, Carew, ~~Sørloth~~, Huseklepp.

Ingen overraskelser der altså. På treningene i helga terpet Drillo den defensive fireren hardt. Samtidig ble det drillet et par småfrekke kombinasjoner mellom Huseklepp og Ruud ute på høyrekanten. Se opp, Kypros...

Dommerkvartetten har tatt turen over nordsjøen fra Skottland. Hoveddommer er William Collum og er lærer i religion ved Cardinal Newman High School. Vi får håpe han ikke har gjort research på den ateistiske landslagstreneren vår. Uansett, han er som sagt lærer og har følgelig fått oppnevnt en side på uk.ratemyteacher.com. En helt fantastisk side hvor elever kan rate og gi kommentarer. Siden til Collum inneholder kommentarer som "svikefull med dårlig dømmekraft"... Det lover jo ikke bra. Han har også fått noen positive kommentarer.

Han går ikke av veien for å blåse litt i fløyta. I april gav han nitten gule, seks røde kort og ni straffespark på fem kamper! Så langt i EM-kvaliken har han kun dømt to kamper hvor han har gitt totalt syv gule kort. I begge kampene har ikke hjemmelaget scoret mål. Dårlig utgangspunkt. Ellers kalles han Willie og drikker ikke alkohol.

Lagoppstillingen til Kypros er jo en navnebonanza i seg selv. Vi har Kissas, Charalambous, Merkis, Pelagias, Solomou, Okkas, Charalambides, Satsias, Dobrasinovic, Avraam og Demetriou. Hei hå! Oppdag noen skrivefeil der da!

I påvente av 9-0 nyter vi resten av kaffen før vi straks skal ut i kulda og oppleve en kamp som varmer!

Yes we love.

Hvordan slå Kypros 9-0?

2011-10-11T13:37:00.002+02:00

Skrevet av Kenny Koevermans og Bears Island.

Ja, dere vet hvordan. Vi setter innpå Gunnar Halle og Roger Nilsen. Eller vi starter rett og slett med elleveren som startet mot San Marino back in the day!

...Fra spøk til ~~alvor~~ en ny spøk. Vi kan jo faktisk gå videre.

Vi lurer litt på om mediene har tatt til seg all kritikk som kom etter monsterhausen før Danmark-Norge. Fordi nå er det liksom ingen snakk om at Danmark kan slå Portugal 1-0 og vi kan vinne 9-0 mot Kypros og dermed kapre andreplassen i gruppa. Det er jo nøkternt og fint forklart på wikipedia: Norway will be eliminated unless both they and Denmark win by a combined goal difference of 10 or more, or 9 if Norway score at least 14 goals more than Portugal.

Er ikke dette mulig da? Fotballen er rund. Cup er CUP.

La oss sette opp laget som skal vinne 9-0 mot Kypros. Danmark-Portugal kan vi ikke gjøre noe med, men vi vet at skal vi klare det, må vi uansett score haugevis med mål. Kanskje til og med så mye som ni.

LAGET SOM SKAL VINNE 9-0
Vi ser for oss at vi går ut i et 3-4-3 system. eller mer et 3-1-2-3-1.

I mål har vi Jarstein. Den er grei.

I backlinja mangler kaptein og bauta Hangeland. Dermed går vi for Wæhler, Demidov og Riise.

Som defensiv midtbane legger vi inn Even Hovland. Skal ligge foran og stabilisere og kan være et fint offensivt våpen med sin gode fot.

De to sentrale på midten blir Tettey og Grindheim. Disse får en viktig jobb som box-to-box midfield players. Her må det kjøres fra start og vi skal helst ikke tape en duell og vinne alle andreballene.

Offensivt fra venstre kjører vi Gamst, Tarik og Huseklepp.

Tanksenter: Carew.

Vi kan ikke forstå at det ikke skal være mulig å bare prøve. Kjøre ut i høyt press og samle det som finnes av håp, spilleglede og guts til en symbiose av tro på at vi skal score ni mål mot et - la oss være ærlige - elendig lag som ikke har noe å spille for. Kom igjen Drillo. La oss se litt motivasjonsskills!

Materazzias motivasjonsplan!

Punkt én, for å vinne må man unngå å tape. Det er gjort før kampen starter. Vi har aldri tapt mot Kypros.

Punkt to, for å vinne må man unngå å spille uavgjort. Det er også gjort før kampen starter. Vi har aldri spilt uavgjort mot Kypros.

La oss summere opp de to første punktene i motivasjonsplanen med andre ord. Vi har kun vunnet mot Kypros. Seks kamper, seks seire!

Punkt tre, hent inn verdens beste møtende spiss for å forklare hvordan man scorer mot Kypros. Gøran Sørloth er norsk toppscorer mot Kypros. Kypros-dødaren om du vil, og vi vil jo. Sørloth har fem mål på fire kamper mot Kypros. Sørloth må ikke bare forklare hvordan score, han må også fortelle Carew, Tarik, Huseklepp, Gamst og de andre som spiller i vårt eminente system at de er mye bedre fotballspillere enn ham. Og det er de jo, så han trenger ikke lyve ei gang.

Fortell dem at de kan bli historiske, Drillo. Om de klarer dette vil de stå i historiebøkene. De vil bli pensum. Barn vil ikke lære fadervår utenat på barneskolen lenger, de vil lære startoppstillingen fra da Norge slo Kypros 9-0 utenat. Det vil bli føyd til et ekstra vers i nasjonalsangen.

Ja, vi elsker dette laget,
som det leder an
ingen kan ta dem av dage
selv uten Hangeland
Carew, Carew, som du scoret
for Kelis din viv
og du og du som vi feiret
vår EM-plass i Kiev.

Alternativet er jo at vi må klone Sørloth. Med en 1,25-tally mot Kypros holder det med åtte Sørloth'er springende rundt, da får vi plass til Wæhler, Demidov og Jarstein til å holde nullen.

Lykke til folkens! Vi skal holde fortet i varm bekledning på en kald Ullevaal gjennom hele kampen og kanskje til og med bidra med noen spørsmål til sjefen på pressekonferansen etterpå.

Mandagsspalten S#3E#08

2011-10-10T13:45:00.000+02:00

Skrevet av Kenny Koevermans, Highhill og Bears Island.

Ukens mål
Lucas Garcia er en Argentiner som har forvillet seg til byen Piatra Neamt i Romania. Han spiller for Fotbal Club Ceahlăul Piatra Neamţ. På mandag scoret han et deilig mål for klubben sin da de spilte 1-1 borte mot Fotbal Club Braşov. Lucas Garcia vet vi ingenting om. Han har ikke engang side på Wikipedia. Av den grunn og at målet er såpass lekkert, får han æren av å åpne denne ukens mandagsspalte.

Vi holder oss i øst-Europa. FC Metalurh Zaporizhya er klubben som i fjor rykket ned til ukrainsk førstedivisjon etter 19 år i ukrainsk Premier League. Serhiy Rudyka er et produkt fra klubbens junioravdeling og har tydeligvis fått med seg hvordan man utfører et perfekt skudd med strak vrist. Et prosjektil som ikke hadde stoppet før den hadde truffet elva Dnepr, hadde den ikke funnet veien til nettmaskene.

Nacer Barazite ledet an for Nederland U21 da han perfekt curlet ballen i korset og ned mot Østerrike i midtuka. Det var også kampens eneste mål og således en herlig matchvinnerscoring. Nacer forøvrig et NEC Nijmegen/Arsenal-produkt som fristet tilværelsen på en del utlån før han i januar i år signerte for Austria Wien.

James Brown bruker the good foot når han bøyer ballen i korset for Gold Coast mot Wellington Phoenix i A-League.

Konstantin Vassiljev hamret inn et livsviktig for Estland som utrolig nok har mulighet til å knipe andreplassen i sin EM-kvalik-gruppe bak Italia, men foran Serbia og Slovenia. På tirsdag faller dommen for Vassiljev og hans landsmenn da Slovenia tar i mot Serbia i Maribor. Tar Slovenia poeng hjemme mot Serbia vil Estland gå til play-off. Med tanke på hvor skuffende Serbia var i VM, tar vi gjerne i mot Estland i EM med avslutninger som denne.

Ukens Zlatan light
Under EM i 2004 vartet Zlatan opp med et uforglemmelig hæl-mål, som UEFA nekter oss å gjenoppleve på grunn av rettigheter. Derfor er vi glade for at Islands midtstopper Hallgrímur Jónasson ga oss en liten ønskereprise mot Portugal i helga. Selvsagt ikke like elegant som Zlatans mål, men det kan man ærlig talt ikke forvente heller. Jónasson spiller denne sesongen for SønderjyskE sammen med blant andre Jarl André Storbæk og Anders Østli.

Ukens navnebonanza
I uken som gikk spilte Cruzeiro mot Sao Paulo i Campeonato Brasileiro. Kampen endte 3-3 og vi skal dvele litt med målscorerne. Skulle ønske vi het noe ala disse folka. 1-0 ble satt inn av Keirrison de Souza Carneiro eller bare Keirrison blant venner. Ifølge Wiki ble han kalt Keirrison av sin far for å synliggjøre hans beundring av Jim Morrison og Keith Richards!! Kanonkult. 1-1 ble satt inn av Cicero, og da mener vi ikke oratoren Marcus Tullius Cicero, men hans navnebror Cicero Santos. Kun få minutter senere var kampen snudd da Dagoberto Pelentier driblet av hele Cruzeiro med kampens prestasjon. Hans navn har vi ingen trivia på, men det er jo relativt dødskult uansett. 2-2 ble satt inn av Cruzeiros Charles Fernando Basílio da Silva eller bare Charles om dere absolutt vil det. Royalt! Sao Paulo gikk så opp i 3-2 etter scoring av midtstopper Juan Maldonado Jaimez Junior før 3-3 ble satt inn av Anselmo Ramon Alves Erculano. Anselmo forøvrig ikke i slekt med Pantera- og Down-vokalist Phil Anselmo, så vidt oss bekjent. Puh!

Ukens retro
@LarsEide kom med dette innkastet. Vi skal tilbake til Champions League-finalen i sesongen 93/94 hvor (som alle vet) et AC Milan i kalasform banket Barcelona 4-0 etter en dobbel av Massaro og ett hver fra Savicevic og Desailly. Klippet under er fra det flotte mål til Savicevic. Men det STORE spørsmålet er hvem i all verden det er av Barcelonaspillerne som tror at Zubizarreta reddet og går på løp etter scoringen? 19 sekunder ut i klippet kommer det aktuelle løpet. Mr. Eide tror det er Albert Ferrer. Vi kan helle mot å være enige.

Ukens dommer
Forrige uke var det dommeren som taklet, denne uken blir dommeren taklet. Taklingen er så dårlig at den leder oss til å tro at det er bevisst. Men hva vet vi?

Ukens dommer 2
Tom Henning Øvrebø har tydeligvis fulgt debatten om at trenere på aldersbestemt bør være bedre skolerte. Han gjør det han kan og det er dømme aldersbestemt, men det hjelper lite å ha en rutinert kampleder når man ikke dømmer på slike taklinger som dette.

Ukens EM-kvalik
Da nærmer det seg slutten, men alt er ikke avgjort. Først må jo toerlagene ut i kvalik. Med unntak av et lag. Det står mellom Danmark, Sverige ooooooog NORGE. Danmark ligger best an, de må bare spille uavgjort, men de kan også vinne gruppa. Det er veldig hypotetisk at Norge skal bli beste toer, men det kan skje. Vi må bare vinne 9-0 over Kypros, samtidig som Danmark vinner mot Portugal og Sverige avgir poeng mot Nederland. Sverige kan bli beste toer om de vinner mot Nederland samtidig som Danmark avgir poeng mot Portugal. Jepp.

Videre da, hvem kan nå playoff av de mindre landslagene. Som nevnt kan Estland nå playoff. Det kan også Armenia. Skottland, Ungarn(om de slår Finland 10-0 og Sverige taper mot NED). Det er med andre ord litt spenning igjen!

Ukens failblog.biz
Sør Afrika trodde de hadde kvalifisert seg til AFCON på fredag da de dro i land 0-0 hjemme mot Sierra Leone. Det ble dansing og latter og sang på banen da dommeren blåste av. De hadde vunnet gruppen på målforskjellen foran Niger og motstander Sierra Leone. Meeeeeeeeeeen... Det var visst ikke målforskjellen som telte likevel, det var innbyrdes oppgjør. Dermed så tabellen plutselig annerledes ut. Niger gikk med ett forbi Sør Afrika som ikke var kvalifisert i det hele tatt! Heller ikke kommentatoren hadde fått med seg de aktuelle reglene og proklamerer at Sør Afrika er klare for mesterskapet. Se failfeiring under.

Ukens reklamer
Ettersom det skjer lite i uker med landslagspauser kjører vi to reklamer. Ført ut er australske Fox' promo for Harry Kewell sin hjemkomst til Australia, med påfølgende debut i A-league.

Eplet faller ikke langt fra stammen...

Ukens offside
Etter Mourinhos famøse øyeincident fikk han et par kamper karantene og en bot. Og et spill i form av en ap. (via @eibisu).

Fredagslisten #25

2011-10-07T12:52:00.000+02:00

Skrevet av Highhill a.k.a. @kristofferhogas

De tre hærførerne Bears, Kenny og Eivind har de foregående fredagene lagt ut lister over de tre lagene de kunne tenkt seg og spilt for, uten tanke på tid og sted. De har lagt lista på Javier Sotomayor-nivå, med en rekke fantastiske lag fra de siste tiårene. (Se Fredagslistene 22, 23 og 24.) Her kommer også mitt forsøk på å gjenskape magien fra svunne tider.

Mine tre valg skiller seg nok ganske brutalt fra de tidligere drømmelagene. Her har jeg gått for lag med ekstrem lagfølelse, som var underdogs og som overpresterte i manges øyne. All ære til lag som ER gode og er fylt opp av fantastiske individualister, men jeg har alltid hatt en forkjærlighet for lag ingen kunne tru at nokon gong kunne vinne.

Tredjeplassen er vanskelig. Som Liverpool-supporter burde jeg nok hatt med 77-83-laget eller 2005-triumfen i Istanbul. Men valget faller likevel ned på et helt annet lag i en litt annen tid. Et fryktelig personlig, nært og subjektivt valg, men desto gladere blir jeg av å skrive om det!

3. Drillos og veien til VM 1994.
Jeg har ikke tall på antallet ganger jeg har sett VHS-filmen "Veien til VM 1994" om Norges kvalifisering til VM i USA. Som oftest settes den på i en lykkerus på et nachspiel, men så fort denne bloggen er forfattet skal den settes på igjen.

En nær magisk reise for et Norge møysommlig bygget opp av Professoren selv. Et lag spekket av nostalgi for oss som vokste opp på 90-tallet, med så mange minner fra en tid der landslagsfotball på TV var synonymt med NRK og Arne Scheie. Hvem husker vel ikke denne fra Arne Ball: "Fin ball i returrommet, og der er Rekdal. Og der er skuddet, har dere sett på maken. Det er 1-1 og det er et av de flotteste, vakreste mål jeg har sett av Kjetil Rekdal."? Eller Jostein Flo sitt bandasjerte venstre håndledd? Eller Fjørtoft sin overstegsfinte og mål borte mot Polen? Eller Myggens feiring mot San Marino på stillingen 9-0? Eller Bohinens skudd over hodet på Chris Woods? Eller Gøran Sørloths gåll da vi slo Nederland 2-1 på Ullevaal?

Så mange minner, så lite tid. Uansett, et lag som det var guttedrømmen å være en del av. Det holder til en tredjeplass på min liste, utelukkende på bakgrunn av at for å nå helt opp må et lag ha vunnet noe mer enn bare hjerter.

Legger ved 6 minutter og 49 sekunder gåsehud i VHS-kvalitet.

2. Danmark EM 1992
Alle kjenner historien. Danmark kvalifiserte seg ikke til mesterskapet, men fikk en last-minute chance når Jugoslavia hadde nok problemer å stri med innad i sitt eget land. Danmark går hele veien og slår ut Frankrike og England i gruppespillet, før Nederland taper på straffer etter en van Basten-bom i semifinalen. I finalen slår de et forsterket Tyskland som to år tidligere hadde vunnet VM i Italia med bare den vestlige delen av landet.

Kanskje var VM 86-årgangen til Danmark bedre og mer fintspillende, men akkurat det spiller ingen rolle for meg her. Og kan man velge og vrake i lag man kan være en del av, velger man jo et som har suksess. For en vanvittig medgangsbølge det danske laget surfet på, selv uten en kranglevoren Michael Laudrup som ikke fikk være med i mesterskapet på grunn av en disputt med trener Møller Nielsen om spillestilen. Fra å ikke få delta til å vinne hele mesterskapet. Hva ville man ikke gjort for å få oppleve det og vært en del av det danske mesterskapslaget? Og med spillere som Kim Vilfort, Flemming Povlsen, John Faxe Jensen og Brian Laudrup rundt deg og Peter den Store bak deg, må man bare trives på et lag. Og nettopp det ville jeg også gjort i 1992. En klassisk cinderella-story som på alle måter tiltaler meg. En fugl Føniks som reiser seg fra asken. Danmark i 1992.

Selv om sangen ble laget til 1986, så må den være med i enhver sammenheng som omhandler det danske landslagshold. Kanskje verdens beste fotballsang? Se linken for "Vi er røde, vi er hvide"

Høydepunkter fra finalen.

1. Hellas EM 2004
Hellas hadde før mesterskapet aldri vunnet en kamp i et EM- eller VM-sluttspill, og de sto til 250 i odds hos bookmakerne som turneringsvinnere. Otto Rehagel hadde tre år tidligere tatt over et Hellas i fotballmessig krise og gikk fra 1-5-tap mot Finland i debuten til EM-gull samme året som OL-fakkelen vendte tilbake til Athen.

Historien om gullet er ingen historie fra gresk mytologi med greske helter som Herakles, Thesevs eller Akilles som egenhendig vinner alles respekt. Historien om Hellas i EM 2004 er en historie om et lag, ikke en samling indivier med like drakter. Om samarbeid, solidaritet, hengivenhet, samhold, struktur og jævlig hardt arbeid. Ut fra en koksgrå mølje av fotballspillere var det likevel enkeltspillere som stakk hodet og brystkassa frem, og gikk først i krigen. Hvem glemmer vel Dellas fra Hellas - Kolossen fra Rhodos - som med sine 196 cm ruvet i det bakre ledd og scoret det avgjørende silver goal(!) i semifinalen. Også Angelos Charisteas da, som scoret mot Spania, Frankrike og det eneste målet i finalen mot Portugal. Du bare visste han kom til stange inn det avgjørende målet når corneren kom utoverskrudd fra Angelos Basinas. Og du bare visste at smågretne portugisere med Deco, Figo og C-Ron i spissen ikke kom til å bryte ned den greske forsvarsmuren. For en herlig seier for det mange karakteriserte som anti-fotball, men som jeg hyller som en seier for laget Hellas.

Tenk å vært en del av det laget. Den ultimate underdog som går fra kamp til kamp med innsats som fremste våpen. Og kamp etter kamp klarer de å frustrere motstanderne og score akkurat det målet de trenger. Pisket frem av den gale tysker Rehagel. Geniet Rehagel.

Mandagsspalten S#3E#07

2011-10-03T11:54:00.002+02:00

Av Bears Island og Kenny Koevermans, med god hjelp fra 101greatgoals.com.

Ukens mål
Broren til Luis León Sánchez, Pedro León, åpnet dramatikken mellom Málaga og Getafe med denne suseren av en volley.

Julio Baptista avsluttet alt på overtid, da han ble matchvinner på denne måten.

Igor Smolnikov gir Rostov 1-0 over Samara som holder seg kampen ut. Hamrer den i korset!

Eren Derdiyok setter spikeren i kista for Leverkusen mot Wolfsburg med denne herlige avslutningen. Brassespark var sannelig på moten i helga! Materazzia <3 brassespark.

Ukens once in a lifetime
Vi vet ikke om Iñigo Martínez sang Keith Urban-låta til matchballen da han dro til fra egen halvdel. Men at en del baskere satt lunsjen i halsen da han satte inn dette målet tidlig søndag ettermiddag, det er vi ganske sikre på. Baskerderbyet endte med Athletic-seier, men stopperpartneren til Demidov kommer nok til å huske dette målet resten av livet.

Ukens målgivende
Zlatan! Ballen blir spilt opp mot Zlatan. Han hopper opp, tar feilvendt i mot ballen og i samme bevegelse vender han opp før han tar et steg og sender gjennom Fantantonio.

Ukens frispark
Serhiy Yuriyovych Nazarenko sender ballen over muren og i korset i keeperhjørnet for Tavriya Simferopol mot FC Illichivets Mariupol i den Ukrainske toppdivisjonen sist mandag (puh). Et elegant mål. Perfekt utførelse fra godeste Nazarenko.

Ukens innblanding
Dommeren i kampen mellom Granada og Valencia mente kanskje at det var feige lag og at Canales herjet for mye med Granadaforsvaret. Morsomt er det i alle fall! Rett på ræva og Canalaes gikk med i fallet.

Ukens missekåring
Ohoi Colin Doyle. Beklager at klippet ikke er så bra, men you get the picture. Heldigvis for
Doyle snudde Birmingham fra 1-0 til 1-2 borte mot Maribor i Europa League. Kampen ble forøvrig dømt av fjorårets cupfinaledommer Tom Harald Hagen.

Vi tar med Tevez i denne kategorien. Det er klart at gutten er frustrert og vil vekk. Men hvilke klubber har lyst til å kjøpe en spiller som etter maks ett år vil vekk og plutselig nekter å spille? Så god som han er burde han kanskje spille også, men dette er en real miss fra Tevez.

Ukens ut av læreboka (til Drillo, breakdown-skolen bind 2 kapittel 4)
Klikk, klakk, tempo, one-touch, kontant, 1-0. Real Madrid viser hva mannskapet deres er kapable til på sitt beste. Vi er forøvrig glade for å se Kaka tilbake i godt gammelt driv.

Ukens Christian Wilhelmssoner
Bafétimbi Gomis chipper den elegant over Dinamo Zagrebs keeper og gir Lyon 1-0 i ukens CL-kamp.

Morten Moldskred skapte furore på Twitter da han viste seriøs Christian Wilhelmsson-klasse mot Lillestrøm. 2-5-målet er en nytelse å se på. Mesut Moldskred is back???

Ukens hæl
Supertalentet Ricky van Wolfswinkel har nå fem mål på fire kamper for Sporting. Mot Lazio i Europa League gjorde han 1-0 på en fortreffelig måte. Liker også at det er noen som har redigert noe greier på youtube som innebærer at klippet starter med feiringen. Men keep cool. Målet kommer etter noen sekunder.

Ukens PL-update
Fulham sto søndag for en økning i antall skårede ligamål på 150 prosent(ikke totalt altså, men selv), om vi har regnet rett... Imponerende. Ikke fult så imponerende av det sammenraskede laget til QPR som Fulham maltrakterte. Ellers hadde Bolton en tolv år gammel ungarer i mål. Det var ikke særlig lurt når Frank Over-the-top-lizzom Lampard gjestet ~~Brooks~~ Reebok Stadium. Sturridge nektet å feire av respekt for gamle lagkamerater. ~~Du var der noen få måneder, get over it.~~ Sympatisk gjort av unge Sturridge. Norwich ledet sjansestatistikken 2-0 på Old Trafford etter 65 minutter, men tapte til slutt 2-0.

Ukens Taibi
Milan hadde noen bekmørke avslutningsminutter mot Juventus. Milan var strengt tatt ganske mørke hele kampen, men men. Abbiati avsluttet det hele på denne måten.

Ukens avslutning
Gonzalo Higuaín lar ballen sprette før han smeller til på førstetouchen. Greit.

Ukens og ellers
Burde hatt et klipp av Nagatomo sitt forarbeid til Pazzinis mål borte mot CSKA i CL i midtuka. Men det fant vi ikke. Inkluderer en deilig tuttis i alle fall. Fra samme kamp burde vi sikkert hatt med Dzagoevs frispark også, men det er jo noe rart med keeper og at den går inn midt i mål. Så kan dere jo sjekke ut læreboka for hvordan score fra død vinkel, signert Moussa Sow. FC Seoul er ute av AFC CL etter 2-3 sammenlagt mot Al-Ittihad. Men Mauricio Alejandro Molina Uribe fra Colombia scoret et flott mål i andre kamp som Seol vant 1-0. Hans kallenavn er ifølge Wikipedia Mao. Passer bra at han endte opp i Asia på tampen av karrieren da.

Så tar vi med Moa også. Folk har vel sett denne, men han er blitt en skikkelig klassespiss i Hannover. Banker til fra 25 meter i Europa League. Herlig.

Moa var sterkt delaktig i Hannover sitt andre mål også. Denne gangen med et flott løp som åpnet vei for en Hannoverspiller, før han deretter fikk innlegget fra (u)nevnte spiller. Da forsøker Moa likegodt å hælsparke ballen, men bommer og faller komisk. Ballen fortsetter til Pander som banker den i mål. For spesielt interesserte kan dere se video om dere trykker på denne setningen. Men Moa stoppet ikke der, han hamret likegodt inn tre mål på søndag også, ifølge infostrada var dette det første norske bundesliga-hattrick siden Arne Larsen Økland i 1980. Dere kan se mål på VG-tv (plutselig var vi veldig på rett side av loven). Moa altså! Uheldigvis gikk han ut med skade etter rundt 60-minutter. Kjipt.

Neymar fortsetter å vise seg frem i Brasil. Scoret denne gangen, men mål er jo bare mål. Tunnel er morsommere. Til slutt tar vi med ukens skill. Signert Arsene Wenger. Pat Rice er liksom ikke imponert heller. Trekker ikke på smilebåndet en gang.

Ukens reklame
Et knippe utvalgte Man Utd-spillere i en reklame for BetFair. De bowler med beina og fotballer. Forøvrig skuffende lite strikes. Ingen er det vel.

Ukens offside
Ukens første offside er Bayern Münchens Bastian Schweinsteiger som spiller basket mot Bayern Münchens Steffen Hamann. Den siste der; er det ekte? Ja, la oss gi Bastian the benefit of the doubt.

Ukens andre offside er signert Alexander Mikhaylovich Ovechkin eller Александр Михайлович Овечкин om dere vil. Dette er en såpass fantastisk reklame for Sportscenter, samtidig som Ovechkin er såpass i verdenstoppen i hockey at selv Materazzia lar seg imponere over skillza.

Fredagslisten #24

2011-09-30T12:04:00.003+02:00

Skrevet av Bears Island

Eivnd Bisgaard Sundet lanserte et konsept for tre uker siden i Fredagslisten #22. Dette ble fulgt opp av Kenny i Fredagslisten #23. En liste over lag som man skulle ønske man hadde spilt for, tid og sted satt til side. Under følger mine tre valg.

3. IK Start junior 2002

Sensommeren 2002 fikk Jan Halvor Halvorsen sparken i IK Start. Mannen som skulle redde Start fra nedrykk var Guðjón Þórðarson, eller Gudjon Thordarson om du vil. Han hadde tre måneder tidligere ført Stoke til opprykk fra tredje til andre nivå i England. Likevel fikk han sparken der. Optimismen var tilstede på Sørlandet. Thordarson var en klassisk kick-and-run-fyr. Dermed var han svært begeistret for høye fotballspillere. Han var derimot ikke så begeistret for lave spillere, og mente at Fredrik Strømstad var for lav til å kunne bli en god fotballspiller. Derfor leide han Strømstad ut til Bærum SK. Terje Leonhardsen var på denne tiden en kulthelt på Sørlandet, spesielt etter at han sikret opprykk i kvaliken i 1999. Gudjohnson så ikke det store med Leo, og uttalte til media at Leonhardsen «pustet med ræva». Start rykket ned, men vi må dvele litt med juniorlaget til Start. For jeg, med mine 196 centimeter skulle gjerne spilt der.

Historien som følger er angivelig sann. Etter noen dager på Sørlandet gikk Thordarson forbi treningsfeltet til Starts juniorer. Der så han en høy blond fyr og ropte «Hey, you tall one, get over here!». 192 centimeter høye Sørensen falt umiddelbar i smak hos Thordarsson. Han ble befalt om å møte opp på trening med a-laget dagen etter. Slik gikk det til at Sørensen fikk et tosifret antall kamper for Start i 2002.

PS: Det hører med til historien at Sørensen spilte fast året etter og uten tvil var bedre enn undertegnede i fotball. Men jeg er fire centimeter høyere. Hører du, Gudjon?!

2. Real Madrid – Vicente del Bosque-perioden

Real Madrid under Vicente del Bosque, altså 99-03. Etter min smak spilte dette laget noe av den beste fotballen jeg har sett. I CL-finalen i 01/02 stilte Vicente del Bosque opp sitt Real i en 4-1-3-2 formasjon. Stopperparet var Fernando Hierro og Ivan Helguera. To stoppere jeg var i nesegrus beundring over. Ikke fordi de var så solide bakover, men grunnet deres eleganse. De løp rundt i den hvite drakten og så upåklagelige ut. Fernando Hierro scoret over 100 mål for Real Madrid. I tillegg var de balldistributører. På backene hadde de Salgado og Carlos. Carlos var alltid villig med fremover og Salgado var ikke vond å be han heller, selv om han ikke hadde alt av kvalitet. Sentralt på midten jobbet Makélélé slik at de fem foran ham hadde frie tøyler. Figo, Zidane, Solari, Raúl og Morientes.

På denne tiden brukte Real hele banen å spille på. De slo pasninger overalt. De spilte med stor distanse til medspillere, og slo lange pasninger i bredden fremover, for å skape rom. De ble oftest distribuert fra Zidane og Hierro. Morientes og Raúl var en drømmeduo, Figo driblet, Solari løp og Zidane da. Zidane, han var så grasiøs, så begavet og så uendelig skapende.

I tillegg hadde de en av de mest talentfulle spillerene verden har sett på benken. Guti.

1. Leeds United – The O'Leary era

Som ung Leeds-supporter er dette det beste Leeds-laget jeg har sett. Under denne perioden var det en giv i klubben som man ikke hadde sett på mange år før, og aldri etter. I ettertid viste det seg at denne følelsen var tildels kunstig fremdrevet av en lite pengekyndig og lite realistisk Peter Ridsdale, men det tenkte vi ikke på der og da. Vi så et Leeds som alltid kjempet. Det var en mentalitet som sa at man kunne snu det meste. Fra å ligge under 0-3 borte mot Derby til å vinne 4-3. Leeds kunne klare alt i denne perioden.

Det ble satset ungt, dyre spillere ble kjøpt inn, og ikke alle var like gode... Uansett. Smith og Viduka på topp, flankert av Kewell på venstrevingen, kunne spille fin fotball også. Kewell var en menace på vingen. Viduka hamret inn mål, hvem glemmer vel hans fire mål mot Liverpool. Sentralt på midten kriget Batty og Dacourt, og fra sin høyremidtbaneposisjon kom Lee Bowyer på sine løp. På venstrebacken sto(han beveget seg lite) den evig utrente Ian Harte som prikket sine frispark som ingen har gjort siden på balløye. På høyrebacken hadde de onkelen hans, Gary Kelly, som løp og løp. I perioder hadde de også den noe mentalt ustabile Danny Mills. Som stoppere hadde de den evige helten Lucas Radebe, sindige Dominic Matteo, Rio Ferdinand og Jonathan Woodgate, den mest talentfulle stopperen jeg har sett.

I 00/01-sesongen nådde Leeds semifinalen i Champions League, og Bowyer scoret fem mål i CL. Det var kun to mål bak toppscorer Raúl. Samme sesong pågikk en stygg rettsak mot ham. Han og Woodgate sto på tiltale for rasistisk vold. Men Bowyer har aldri hatt hjerne til å tenke, og da gjorde han det han kunne best. Spille fotball. Woodgate som også var involvert i rettsaken slet derimot så mye at han permiterte seg selv. Styreformann Peter Ridsdale kjøpte likegodt inn Rio Ferdinand som "vikar" for Woodgate.

På veien til semifinalen møtte de regjerende seriemestre i Italia, Lazio, i det andre gruppespillet. Her er det nydelige seiersmålet fra kampen på Olympico.

Mandagsspalten S#3E#06

2011-09-26T11:32:00.000+02:00

Skrevet av Bears Island, med litt hjelp fra 101greatgoals.com og noen andre smålugubre sider.

Ukens mål
Eran Zahavi lar seg ikke affektere av at Cappelen Damm publiserer bøker som van(n)ærer folket hans og klemmer til fra hjørnet av seksten.

Lisandro Ezequiel López (mon tro om han er i familie med den talentfulle forsvarsspilleren til Man Utd). Denne Ezequiel har tydeligvis funnet stien sin og scoret dette målet for Arsenal de Sarandi mot Olimpo.

Ukens assist
Vi har beklageligvis ikke funnet bedre klipp av denne scoringen. José Manuel Jurado sin vakre målgivende til Raúl er ballett.

David Silva er ikke mye dårligere da han danser litt før han vender og trer gjennom Milner.

Ukens vidvinkelsyn
Borja Valero viser persepsjon til 20 i skills da han trer ballen gjennom til Nilmar.

Ukens frispark
Da Alajuelense møtte LA Galaxy på hjemmebane i CONCACAF Champions League scoret Pablo Antonio Gabas kampens eneste mål med dette frisparket, og det mot selveste David Beckham. Makan.

Santi Cazorla gjorde at Malagas prosjekt har heng på toppen i Spania med denne perlen.

Ukens Camacho
Walter Pandiani startet pressekonferansen med en tørr skjorte, syv minutter senere er dette tilstanden.

Ukens de gamle er eldst
Jari Litmanen. For en mann. For en helt. For en legende. På lørdag scoret han og vant den finske cupfinalen med HJK, 19 år etter at han vant sin første finske cupfinale med MyPa. Sjekk volleyen fra den 40 år gamle finske vidunderet.

Ihor Shukhovtsev er også 40 år, han står i mål for den ukrainske klubben Zorya Luhansk. Her er han fremme med snaphansken i Jim Marthinsen-stil.

Ukens hodestøt
Jone Samuelsen. Kasper Wikestad kommenterer sedvanlig fantastisk. Vi benytter oss av ungarske ulovligheter for å formidle det.

Ukens reklame
Vi har aldri forstått oss på asiatisk populærkultur. Her er Ji-Sung Park og Javier Hernández i en eller annen reklame.

Vestlig populærkultur derimot, det kan vi. Både Kenny og Bears har mastergrad i emnet, bokstavelig talt. Dermed forstår vi reklamen under. Det er José Mourinho, men likevel har de klart å bomme. Det hele er litt flaut, bare litt selvsagt. Det er jo José, tross alt.

Ukens offside
Ole Magnus Storberget, også kjent som OM eller OMStorberget, twitret at vi burde blogge om EMA. Vi responderte kjølig at musikkblogging er ut, men ok. Vi ønsker å holde oss inne med OM. EMA er Erika M. Anderson, i følge et google-søk er dama født i South-Dakota og stammer direkte fra Eirik Blodøks. Fetere blir det ikke. Svensk navn, norsk avstammning og født i USA. Den globaliseringen altså. Musikken da, spør du? Vel, musikkblogging er ut.

PS: Kenny Koevermans hevder jeg må introdusere ukens offside som en ny og kuriøs kategori som lar oss formidle ting som skjer utenfor fotballen.

Mandagsspalten S#3E#05

2011-09-19T11:59:00.000+02:00

Skrevet av Kenny Koevermans og Bears Island. Med hjelp fra 101greatgoals.com.

Ukens undercover
Det er merkelig hva Materazziafavoritter skal drive med. Beckham gikk undercover hos Ellen her om dagen.

Ukens mål
Her skulle vi kanskje hatt med Modric og Nani. Men de fleste som leser denne spalten har vel sett de opptil femten ganger allerede i løpet av søndagen.

Steven Naismith viser fin teknikk når han curler ballen deilig opp i korset i det millionte Old Firm gjennom historien.

Gheorghe "Gigel" Bucur ble tungen på vektskålen for sitt Kuban Krasnodar (som forøvrig har Dan Petrescu som manager) da de slo Anzhi 1-0.

Jozy Altidore er i form! Fint mål mot Malmö i Europa League i midtuken.

Ivan Perisic utlignet mot Arsenal på deiligst tenkelige måte i ukens Champions League-kamp på Westfalen, eller Signal Iduna Park som den heter nå.

Ukens missekåring
Hu hei det skjedde mye rart i Man Utd-Chelsea. Torres hadde en ufattelig bom som det ikke er vits å legge ved en gang. Rooney dro en John Terry fra CL-finalen for noen år siden og skled en straffe på utsiden av buret til Cech. Og Berbatov traff en skliende Cashley i stedet for det åpne buret. Men vi tar med Woodgate. En notorisk måljeger i egen boks var på ferde i går..

Ukens tuttis
Rafhina ser åpningen. Tuttiser går aldri av moten. Bayern senker Villarreal med 0-2 på El Madrigal.

Ukens kontring
Lukas Podolski avslutter en vanvittig fin kontring for Köln som banket Bayer Leverkusen 4-1 på bortebane. Ståle var ikke ferdig likevel ser det ut som!

Ukens skill
I uka ble det spilt en vennskapskamp mellom Argentina og Brasil med spillere basert i hjemlandene. Leandro Damião frekket seg til den her. Synd at det ikke ble mål også. Damião har forøvrig gjort dette i en mandagsspalte i april også, da for klubblaget Internacional. Vi antar at han på neste FM har 20 i skill på regnbuen/lambreta.

Ukens tilrettelegger
Nikolay Safronidi tar frisparket på en ukonvensjonell måte for Ural mot Alaniya i russisk andredivisjon. Det kan være at dette er fra forrige uke, men det er såpass bra at vi tar det med.

Ukens hattrickeers
Atletico Madrid kjøpte i sommer Radamel Falcao av Porto. Falcao er underlig i denne strømlinjeformede fotballverden, han leser visstnok Dostojevski-biografier og studerer journalistikk på kveldstid ifølge ryktene. Uansett scorer han mange mål, og feirer dem som Inzaghi. I helgen scoret han tre mål mot Racing Santander. Det tredje var det fineste. Bevegelsen, hvor raskt han oppfatter situasjonen og hvor iskaldt han chipper ball inn i nettmaskene. Nyt.

Edinson Cavani senket likegodt regjerende mestre Milan på egenhånd da han scoret tre solide mål. Samtlige var solide spissscoringer, kraft og presisjon.

Miguel Sabah gjorde hattrick da Morelia slo Queretaro 4-2 i Mexikansk serie. Jeremy Perbet gjorde også hattrick for en klubb som høres ut som den belgiske tributeklubben til Mons Ivar Mjelde, nemlig Mons-Bergen.

Ja, og Messi da.

Ukens "ja vel, trener"
Antonio Conte fortalte Milos Krasic ett og annet. Krasic var ikke helt sikker på om han forstod dialekten til Conte, som stammer fra hælen til Italia.

Ukens reklame
Denne er jo passelig fet da. Litt på siden av fotballtematikk, men det er et romvesen som vil at Beckham skal spille for dem, så vi lar den passere sensuren.

Fredagslisten #23

2011-09-16T11:14:00.000+02:00

Drømt og skrevet av Kenny Koevermans.

Eivind dro i gang en karusell forrige fredag. Han listet opp tre lag fra historien som han gjerne skulle vært en del av. Her opererer vi i et landskap av umuligheter - men bare tenk da. Tenk å kunne dele garderobe med Beckenbauer og Breitner i 74. Eller Cruyff og Neeskens i samme VM - for de som måtte drømme om disse lagene, vel og merke. Under følger en liten liste av de lagene i historien jeg godt kunne tenkt meg å ha vært en del av.

1. Jugoslavia U20 - U20 VM 1987
Jeg ser for meg at de sitter i en garderobe under tribunen på Estadio Nacional Julio Martínez Prádanos - hjemmebanen til Universidad de Chile. På tribunen sitter det 67.000 mennesker og venter på at deres egne skal spille mot Jugoslavia. Jeg lurer på hva de andre lagene tenkte om laget til Jugoslavia. Sånn historisk sett er det rett og slett historisk bra. Går man gjennom lagene til de andre landene kjenner man igjen en og annen. Cesar Sampaio, Andreas Mölle og Matthias Sammer er noen få av de som har blitt noe. Så til Jugoslavia da. Robert Prosinečki, Zvonimir Boban, Igor Stimac, Robert Jarni, Pedrag Mijatovic og Davor Suker. På samme lag! Av samme generasjon! På vei gjennom mesterskapet pælmet de regjerende mester Brasil og ALLE semifinalistene. Den elegante Prosinečki ble kåret til turneringens beste spiller og i finalen ble Vest-Tyskland slått etter straffesparkkonkurranse. Kampen endte 1-1 etter full tid og målene ble scoret av Boban og Marcel Witeczek. Witeczek forøvrig toppscorer i mesterskapet. Da er det jo betimelig å nevne at Boban scoret den avgjørende straffen for Jugoslavia i konken mens godeste Witeczek ble syndebukk for vest-tyskerne.

Hvis dere vil vite hvordan det kunne gått med dette laget kan dere lese Aslak Nore sin beretning om da Jugoslavia vant VM i 1994 i Josimar #4, som forøvrig ligger gratis på Josimar.no.

2. Bodø/Glimt - Cupmestere og andre plass i Tippeligaen 1993
Som ekte Bodøværing blir jeg glad hver gang jeg tenker på dette fantastiske laget fra 1993. På tre sesonger rykket de opp fra daværende 2.divisjon, via 1.div og rett til sølv og cupgull. Ledet av karismatiske Trond Sollied og med definisjonen av høyreback - kaptein Ola Haldorsen, hadde de et lag bestående av bohemer og vinnertyper i alle ledd. Bak sto Ronny Westad og voktet buret med det jeg mener å huske var en bakoverkjemmet sveis. I leddet foran ham regjerte Ola Haldorsen og jeg tror til og med at Sollied selv spilte en del kamper sammen med Charles Berstad og Andreas Evjen. På midten tykner det til med bohemer. Tom Kåre "Varsko her - BANG!!" Staurvik, Bent Inge Johnsen og Runar Berg er i alle fall en pasningssterk og egentlig helt vanvittig midtbane sånn historisk sett for et nyopprykket lag. Foran var det lekent med en purung Harald Martin Brattbakk, en eplekjekk, blond og fager Ivar Morten Normark og en lynhurtig Åsmund Bjørkan. Dog jeg vet ikke helt hvor mye Normark egentlig spilte. Var nok mye Tommy Hansen på midtbanen og Bent Inge Johnsen som spiss i 433-formasjonen. Berg ble toppscorer for Glimt det året med 11 mål, Brattbakk fulgte med sine 10 og Staurvik hadde 7 (formodentlig alle på Varsko her - BANG!!-manér).

Jeg tar ikke fem øre for å legge ved cupfinalevideoen fra 93. Her er det noe som har mistet det på skyhøyt nivå. Kanskje tidenes cupfinalesang og video.

Veien til Ullevaal i 1993

3. England - EM 1996
Jeg har et sterkt minne fra dette mesterskapet og det er fra stua hjemme. Pappa hadde besøk av noen kompiser som hadde tatt den lange veien fra Bodø til Grimstad. Og i stolen foran TV'en satt en av dem i en frekk Arsenaldrakt med 6 Adams på ryggen og heiet på England. Hvilket jeg også gjorde. Fotballen hadde tross alt kommet hjem. (Rekk opp handa de som hadde denne på singel). Terry Venables ledet et lag som skulle gjøre som i 66, nemlig vinne et mesterskap på hjemmebane. Sånn gikk det da altså ikke. Men de kom til semien. Og for et artig lag de hadde. Hvem glemmer Gazza sitt mål mot Skottland? Shearer og Sheringhams mosing av Nederland? Straffekonken mot Spania som England faktisk vant(!!) uten å bomme på en eneste straffe (!!!)? Men de hadde virkelig et artig lag på den tiden. I 22-mannstroppen kunne man finne Steve Howey(!), en 19 år gammel Phil Neville, 21 år gamle Sol Campbell og Robbie Fowler, McManaman var der, Adams var kaptein, Platt, Ince, Gazza og Anderton var med, Steve Stone hadde til og med sneket seg inn i troppen og Alan Shearer feiret med sin karakteristiske arm i været. Tar med et av de virkelig store øyeblikkene fra mesterskapet og utelater å kommentere Southgate.

Se opp for flere av våre gjestebloggere og deres drømmelag i fredagslistene fremover. God helg!

Pasning i #bakrommet

2011-09-14T12:04:00.001+02:00

Av Eivind Bisgaard Sundet

Noen tanker om gårsdagens Bakrommet på NRK.

Det blir påstått at Norge er et for lite land til at vi kan forvente oss noe av norsk fotball.

Uenig! Sveits og Uruguay er to land som er ganske like som oss i folketall. Sveits har en ungdomsrevolusjon og vunnet både EM og VM for yngre lag på 2000 tallet. Uruguay vant i sommer Copa America og tok tredje plass i sist VM. Klubbene Nacional og Penarol har også gjort det bra i Copa Libertadores. Innbyggertall i Uruguay er ca. 3 ½ millioner innbyggere. Norge har en stor likhet med Sveits og en stor fordel i forhold til Uruguay. Det er penger.

Det ble hevdet at fotballspillere i Norge hadde skyld i norske klubber økonomiske uføre.

Uenig. Vi lever i et kapitalistisk samfunn, og da tro at spillere (arbeidstakere) skal gå ned i lønn etc. når klubbledelsen ikke greier å planlegge økonomien, er rett og slett latterlig. For det er ikke snakk om helt uforutsette ting som skjer i norsk fotballøkonomi, det er dårlig økonomisk ledelse. Det er snakk om ledere som ikke greier å regne enkle regnestykker, og forutsetter inntekter de aldri får. Hadde lederne i norsk fotball hatt et edruelig forhold til penger ville aldri spillere behøvd å gå ned i lønn. Og det er faktisk mange, mange, mange spillere i Norge som har tatt lønnskutt de siste årene. At Steen Jensen og Staavi da hevder man bør lage statuer av fotballedere rundt i Norge fordi de gjør en utmerket jobb, er jo ganske spesielt. Og å hevde at norske fotballspillere ikke vet hvilke verden de lever i, fordi de streiker, er ganske latterlig det og. Det må jo være du, Staavi, som ikke vet hvilke verden de lever i. Sorry, men her bommer du på ballen.

Klubber bør bruke penger på trenere og kunnskap i yngre klasser.

Enig! Jeg tror også det er her norsk fotball har mest å hente. Men med et slik utsagn må det også sees på klubbstrukturen i Norge. Hvem skal betale for disse trenerne, hvor skal pengene komme fra? Fotballen i Norge er i dag bygd på frivillighet. Jeg tipper at redaktører, bankfolk og høyesterettsadvokater på Hosle kan har råd til å betale for sønnens fotballtrener, men det har man kanskje ikke andre steder i byen.

Det ble hevdet at vi kaster bort den motoriske gullalderen.

Delvis enig! Dette henger jo sammen med punktet over. Men det virker som om Steen Jensen og Staavi tror trenere skal komme inn og ordne alt i ungdomsfotballen. De glemmer en viktig ting, det er at mengden trening som en ung spiller har er det absolutt viktigste. Jeg tviler på Ronaldo hadde en masterutdannet trener fra NIH da han var 7-8 år gammel. Skal man bli en god fotballspiller må man trene veldig mange timer på løkka gjennom året. Trener de unge nok på løkka, så vil også motorikken utvikle seg like godt som for spillere i Brasil, Uruguay, Spania og Portugal.

Tirsdagsspalten S#3E#04

2011-09-13T11:29:00.000+02:00

Skrevet av Bears og Kenny. Med hjelp fra 101greatgoals.com (seff). Med denne Tirsdagsspalten feirer vi 350 innlegg på Materazzia.com.

Ukens endelig
Endelig er Serie A er tilbake.

Pirlo viste at han fremdeles slår de deiligste gjennombruddspasninger over forsvaret. Nå i Juventus-trøya hjemme mot Parma. Juventus' første Serie A-kamp på deres helt fantastisk flotte hjemmearena. Gratulerer Juve, med tre poeng og ny stadion. Først trer Pirlo gjennom Lichtsteiner.

Så slår han gjennom til Marchisio som avslutter pent.

Lecce-ultrasen Fabricio Miccoli sendte avgårde dette frisparket for Palermo mot Inter...

To minutter senere sendte Pinilla, med fortid i Inter, avgårde denne suseren fra omtrent samme posisjon Miccoli, denne gang i åpent spill.

Ellers da? Joda, Roma sitt nye prosjekt med Luis Enrique som utøvende makt fikk et nytt skudd for baugen da de tapte hjemme mot Cagliari. Verdens laveste(?) profesjonelle fotballspiller har blitt kjøpt av Atalanta og scoret likegodt to i debuten, Maximilliano Moralez snakker vi om, tidligere omtalt i denne spalten som Velez-spiller. Med sine 160 centimeter over bakken er det ikke mange som er lavere i hvert fall. Mannnen med det sykeste transferryktet i sommer, Alessio Cerci, scoret for Fiorentina. Cerci var linket til Man City ved flere anledninger i sommer, til alles store forbauselse. Og til slutt må navnet på Udineses ene målscorer i helgen nevnes. Basta. Han var lei av nullnull og sa, nok er nok.

Ukens det er av sine egne...
Fremdeles i Serie A, men dette er vel et universelt fenomen. Spillere som har vokst opp i en klubb må dra ut for å slå gjennom. Og hver gang de møter gamleklubben, da må de bare score. I helga gjorde Sebastian Giovinco som han pleier å gjøre mot Juventus. Det samme gjorde Daniele Conti for Cagliari mot Roma, helt sikkert til ambivalente følelser hos ærverdige Bruno Conti på Roma-benken.

Ukens mål
Maya Yoshida reduserer for Vvvvvvvvvvvvvvvvvvv Venlo mot PSV med dette nydelige sparket. Yoshida forøvrig én centimeter høyeren enn sin tidligere lagkamerat, i Nagoya Grampus, Frode Johnsen.

Vi drar til gymsalen og nyter Remi Johansens hamring. Tar det med fordi det finnes på youtube med nesten 15000 views. Moro!

Ukens nye duo
Paris SG slo Brest 1-0. Kampens eneste mål ble nydelig satt inn av Javier Pastore etter flott forarbeid av Jérémy Ménez. De sloss omtrent om å gi hverandre kreditt etter målet. Flott å se, spesielt ettersom Ménez kollegiale holdning ikke alltid var på topp i Roma.

Ukens frispark
Juninho Pernambucano. Dette blir aldri kjedelig å se på.

Ukens hatrick
En av de heteste brasilianske ungguttene, Leandro Damião da Silva dos Santos, gjorde hattrick for Internacional borte mot Palmeiras.

Men Leandro Damião var ikke alene om å gjøre hattrick i uken som gikk. Den nitten år gamle monsterspissen fra New Zealand, Chris Wood, gjorde også alle målene i Birminghams 3-0-seier over Millwall. Rooney produserte visstnok også hattrick, det var hans åttende på 4 kamper...sick. Ja, og denne Agüero som visstnok kom fra spania i sommer. Bra kjøp av City det, og kreds til scoutene deres. Til slutt må Mario Gomez nevnes. Han scoret likegodt 4 mål, og har nå utrolige 36 mål på sine siste 30 kamper i Bundesliga og 53 mål på 49 kamper for klubb- og landslag i alle turneringer. Imponerende tall som kom oss for øye etter VG-Juva hadde sjekket datamaskinen sin i søndagens VG. La oss heller ikke glemme Charlie Davies som senket Chivas USA alene for sitt DC United da han scoret alle målene i 3-0-seieren. Davies forøvrig med en fortid i Hammarby. Så skal vi ikke glemme Xherdan Shaqiri som puttet tre for Sveits mot Bulgaria. Det tredje en suser opp i korset.

Ukens frekkeste
Daniel Sturridge skal til å runde keeper, ser det ut til, da han bestemmer seg for å hælsparke ballen. Som til slutt triller over streken. Frekt.

Ukens "og ellers"
Ja, vi lanserer en ny kategori her hvor vi kan samle opp sånne småting. Vi nevner blant annet at Benfica fikk tre straffer i første omgang mot Vitoria Guimares. Det ble uttelling på to av dem for Oscar Cardozo. De to siste var for hands som ser bittelitt tvilsomme ut. Roy Beeeeeeeeeeeerens puttet en frekkis for AZ mot Vitesse. Først tryner han og kommer seg på beina og deretter chipper han ballen elegant i mål over en knelende keeper. Og hvor spiller Danny Koevermans for tiden, lurer dere helt sikkert på. Jo, han spiller i Toronto FC. Løp fra(!) forsvaret og satt spikeren i kista mot Colombus Crew i uken som gikk da hans Toronto vant 2-4 på bortebane. Vi avslutter med denne fra Andres Guardado som var god på FM før i alle fall. For Deportivo mot Barcelona B i Segunda. Elendig keeper da, men fett nok, det er fra midtbanen.

Ukens dro-ooooops
Xabi Prieto smeller ballen tilbake til Barcelona på den drop, men legger ikke merke til at Valdez rygger med ryggen mot banen. Dette er da barnelærdom Valdez! Man rygger mot mål.

Ukens nye klansmedlem/ukens Jagland
Carl Ivar Hagen sto søndag og delte ut valgsedler utenfor Ullevaal Stadion før kampen mellom Vålerenga og Start. Iført et flunkende nytt Vålerenga-skjerf så han bare passelig utilpass ut.

Ukens reklame
ESPN har en youtube-kanal som har en "This is SportsCenter"-playlist bestående av 88-reklamer. Mange er morsomme, men få er om fotball. Noen har blitt vist før i denne spalten, men denne er ny.

Fredagslisten #22

2011-09-09T14:29:00.003+02:00

Skrevet av Eivind Bisgaard Sundet, a.k.a. @Eibisu.

I boka og filmen som er alle listers mormor og morfar, High Fidelity, lager hovedpersonen Rob en liste over hvilke yrker han ønsker seg. Han ser bort fra detaljer som tid og sted. Ukas liste har tatt samme utgangspunkt, men det gjelder selvfølgelig fotball. Gallagher brødrene drømmer om Manchester City. Jeg drømmer om disse tre:

3. Argentina i VM 1990
Jeg kjenner fortsatt den uimotståelige lukten av Panini fotballkort når VM i Italia dukker opp i bevisstheten. Diego Aramando Maradona, Napolis egen Jesus skal spille VM, med Argentina, i Napoli. Med seg har han den lynhurtige, langhårete og kjekke Claudio Paul Caniggia. Det var disse to det dreide seg om, og målet mot Brasil i 8-delsfinalen er jo kanskje 90-VMs beste. Dessverre får Caniggia et gult kort i semifinalen mot Italia og må stå over finalen mot Vest-Tyskland. Hadde Caniggia spilt den kampen ville Argentina vært det eneste landet som har forsvart en VM-tittel siden Brasil gjorde det i 1962.I ettertid har Maradona fått et anstrengt forhold til Caniggia, men i dette VM finner de hverandre. Før semifinalen mellom Argentina og Italia i Napoli, prøvde Maradona seg, han ville minne Napolitanerne på hvem de egentlig var; “For 364 days of the year you are considered to be foreigners in your own country. Today you must do what they want by supporting the Italian team. Instead, I am a Naepolitan for 365 days out of the year.” Fansen svarte med et banner som sa: Maradona, Napoli elsker deg, men Italia er vårt land.

2. Italia i VM 1990
Det kan jo virke litt rart at Italia som ble slått ut av Argentina får sølv plassen på denne lista, men grunnen er navnene på Italias spillere. Det er bare å si dem høy når du leser dem, de er som musikk: Roberto Donadoni, Giuseppe Giannini, De Napoli, Roberto Baggio, Salvatore Schillaci, Paolo Maldini, Walter Zenga, Gianluca Vialli, Carlo Ancelotti, Franco Baresi, Nicola Berti, Roberto Mancini, Andrea Carnavale, og stakkars Aldo Serena. Og det stopper ikke med navnene, hvem glemmer vel de asurblå draktene, superreserve Baggios krøller eller hans magiske mål mot Tsjekkoslovakia.

1. Nederland i EM 1988
Bare drakta gir meg frysninger, den var drømmen!

I semifinalen revansjerte de oransje alt hva den tyske maskinfotballen hadde stått i veien for i 1974. Arnold Mührens cross, den elegante Van Bastens usannsynlige volley. Ruud Gullits rasta fletter som pisker ballen i mål bak Rinat Dasayev. I 1988 var Ruud Gullit fortsatt sexy, det var ennå 20 år før han skulle gå til sengs med udyret Ramzan Kadyrov. Brødrene Koeman, den lille lette Erwin og Ronald med slegga! Den harde Jan Wouters, Van Breuklen - den blonde målvaktshelten, og ikke minst Frank Rijkaards ro og matchende bart! Det var Nederlands første og siste tittel, jeg har drømt mange ganger om å få spille med den gjengen.